Breiflabben, ikke akkurat noen skjønnhet

Breiflabben er utbredt i hele det østlige Nord-Atlanterhavet, finnes også ved Amerikas østkyst. Også fra Fra Vest-Afrika, Middelhavet, Svartehavet, nordover til Island og Barentshavet. Den er vanlig langs hele kysten av Norge.

Dette er en bunnfisk som umulig kan sammenlignes eller forveksles med noen andre arter. Hodet er meget bredt og helt enormt i forhold til resten av kroppen. Den ser ut som den bare består av hode og hale. Halen er den delen som går til mat, og den er en utsøkt delikatesse, men utgjør vel ikke mer enn 10 – 15 prosent av hele fisken. Munnen er meget bred, og derav navnet breiflabb. Munnen er veldig bred og fra haken henger det en rekke hudfolder. Fargen er lysebrun med en varierende mengde med mørkere flekker. Undersiden er flat og helt hvit. Regnbuehinnen har nydelig marmorering. Det er gjort fangst av breiflabb på over 50 kg, og det er ikke uvanlig å få den på over 10 kg.

Den er en utpreget bunnfisk som trives best på bløt bunn, hvor den mye av tiden ligger delvis nedgravd og venter på sitt bytte. Selv om den trives på bløtbunn er det ikke uvanlig å treffe på breiflabben helt oppe i tareskogen, den finnes på dybder helt ned til 1500 meter, selv om den treffes oftest på grunt vann.

Gytingen forgår på store dyp på vårparten. De nyklekte eggene henger sammen i opptil 11 m lange geleaktige bånd. Disse flyter opp til overflaten, og er bare funnet over større havdyp. Larvene bunnslår når de er rundt 6 cm lange. Breiflabben har en sofistikert måte skaffe seg føde på. I første ryggfinne er første finnestråle lang og bevegelig, med en kjøttfull spiss. Denne senkes ned foran munnen og lokker til seg nysgjerrige fisker. Kommer fisken nærme nok åpner breiflabben gapet slik at det skapes et sug og fisken er fanget. I hvor stor grad breiflabben selv bykser fram avhenger av byttets størrelse. Det er også kjent at stor breiflabb tar dykkender.

På grunn av sitt ikke akkurat vakre utseende ble breiflabb lenge regnet som en ufisk. Det fortelles at fiskere i det forrige århundre fryktet denne fisken så mye at de aldri tok den ombord i båten. Fisken var synonym med ulykke, og mang en fisker skyndte seg på land etter å ha stiftet bekjentskap med vederstyggeligheten. Kjøttet er hvitt, fast og smaker fortreffelig. Breiflabb tas med line eller garn. Blant dykkere er dette en populær matfisk som stikkes med kniv eller slynge.

Fingrene bør holdes unna munnen på denne fiske, tennene er meget skarpe og de vender innover. Var en gang vitne til at en var så uheldig å få fingrene i munnen på en ved et uhell, og deretter prøvde å dra hånden til seg. Det var et blodig syn.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.  Du kan også bli din egen sjef

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Hvordan finne fisken?

Når du skal på fisketur må du ta hensyn til at det ikke er tilfeldig hvor du finner fisken. Fisken finner du der hvor maten er. Hvis du ikke er kjent, er det enkleste kanskje å spørre lokalkjente fiskere. Men med litt erfaring og hjelp fra et godt sjøkart og ekkolodd finner du raskt de gode plassene selv.

Mange havfiskere drar kanskje en time eller mer for å komme til gode fiskeplasser, når det ofte er et rimelig godt fiske kloss opptil land. Her er bunnforholdene varierte, og mangfoldet stort. Fisken er vanligvis av et noe mindre kaliber inne ved land, men det er ofte mange av dem. Torsk, sei, lyr, hvitting, sypike, knurr, berggylte og ulike flatfisker er bare noen av artene du kan fange kun få meter fra land.

Om kvelden er det som nevnt ofte et godt fiske nær land, og da kan det også hende du treffer på storfisk. En av mine favorittmetoder er dorging så nært opptil land jeg tør å gå. Midt på sommeren blir det ofte for varmt inne ved land, og man må oppsøke fisken på dypere vann.



Grunner og fjelltopper som stikker opp over en ellers konturløs havbunn er ofte sikre plasser. Disse finner du som regel avmerket på sjøkart. De varierte bunnforholdene på og like i nærheten av grunner og topper er grobunn for ulike organismer som igjen lokker til seg fisk av forskjellige slag.

Grunnene behøver ikke nødvendigvis være så store. Ofte kan noen få steiner på en slett mudder- eller sandbunn konsentrere store mengder fisk. Slike små ”grunner” kan være vanskelige å finne. Den beste metoden er å fiske fra drivende båt, så vil du før eller senere finne slike små lommer med fisk.



Vrak er grobunn for mange marine organismer som, i likhet med grunner, lokker til seg store mengder småfisk. Disse igjen lokker til seg rovfisk av alle slag. Ikke uten grunn har de mange vrakene fra 1. og 2. verdenskrig i den Engelske Kanal blitt populære fiskeplasser. Havål, stor torsk, lange, lyr, havabbor, piggvar og slettvar frekventerer ofte vrak. Vrakfiske er ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men vi har en hel del av dem som det sikkert vil lønne seg å utforske.



Smale sund og dyprenner forsterker ofte tidevannseffekten noe som fører til at byttefisk og andre fødeorganismer konsentreres her. Dype sund med mudder eller leirbunn er ofte et eldorado for lange, hyse, stor hvitting og vassild (Drøbaksundet!), og pelagiske jegere som sei, lyr og pigghå.

Grunne sund er ofte hjemsted for hvitting, hyse, knurr og ulike flatfisker (særlig sandflyndre).



Bratte skrenter inne ved land eller på grunner lenger til havs er klassiske fiskeplasser for stor lange, brosme, kveite og ulike skater. Fisken står ofte i overgangen mellom skrenten og bunnen som kan bestå av mudder eller sand. I Langesundsbukta fiskes det ofte på slike plasser. Grunnen til at det er slikt godt fiske ved Langesund er at Norskerenna slutter her, og går nærmere land enn noe annet sted langs kysten. Man må imidlertid være godt kjent, og som regel ankre opp for i det hele tatt å få noe. Presisjonsoppankring på flere 100 meters dyp er ikke for hvem som helst!

Ha en fin fisketur!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

DesktopLightning - Click Here For Free Traffic

Uer – en nydelig delikatesse

Tenkte at jeg ville skrive litt om en av de aller mest velsmakende fiskene vi har, den er nydelig både fersk, saltet for ikke å snakke om filetert og stekt. Ueren har tradisjonelt delt skjebne med fisker som steinbit, breiflabb og makrell og blitt sett på som ufisk og ikke matfisk. Det er ikke lenge siden engelske trålere kastet all uer som de fanget ut igjen i Barentshavet, bare fordi de ikke regnet den som matfisk.

Uer er en nydelig dypvannsfisk med en karakteristisk vakker rød farge. Derfor kalles den da også rødfisk. Fiskekjøttet derimot er hvitt, delikat og smakfullt.

Fisken/fisket

Det finnes tre arter av uer i norske farvann. De som finnes i handelen er vanlig uer (Sebastes marinus) og snabeluer (Sebastus mentella), mens lusuer (Sebastes vivipanus) er for liten (maks 32 cm) til å bli omsatt. Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100 – 500 m dyp, men den er også fanget ned på 900 m dyp. I Norskehavet lever ueren i frie vannmasser (pelagisk). De tre artene har en ulik utbredelse, men overlapper hverandre. Vanlig uer vandrer om sommeren. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor parringen foregår i august – oktober. Om vinteren begynner den å vandre sørover mot gyteområdene, som ligger utenfor Vesterålen. De største uerfangstene tas med garn og trål i Nord- Norge. Bifangst av uer tas hele året over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Strenge reguleringer er nødvendig for å bygge opp igjen sårbare bestander.

Ueren fanges hele året med trål, snurrevad, garn. Den kan bli opptil 1 meter og kan ha en vekt på rundt 15 kg.

En utmerket matfisk

Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. Det er en fet fisk som holder seg lenge fersk. Den er også velsmakende skarpsaltet. Dette er en av de tradisjonelle måtene å anvende fisken på, og det blir alltid kamp om hodene blant de som skjønner seg på delikatessen. Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilét er også en delikatesse på grillen.

Mange er redd for å bruke uer og tror den er vanskeligere å rense fordi den har så mange skjell og skarpe ben. Fersk uer selges derimot ofte som filet uten skinn og bein. Spør etter det i butikken din, og du vil sikkert få det. Lettsaltet uer selges hel og som filet med skinnet på. Har fisken skinn må det skrapes fritt for skjell før fisken kokes eller stekes, de skarpe finnene kan klippes bort. Uer hører til de fete fiskene og gir et godt tilskudd av vitamin A og D og omega-3-fettsyrer.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske om vinteren

Det er mange av oss som ikke klarer å vente til sommeren før vi starter fiskesesongen. For de som synes dette vil jeg anbefale å fiske etter sjøørret. Det høres kanskje litt rart ut å begyne å fiske etter sjøørret om vinteren, men til tross for det har sjøørretfisket om vinteren blitt mer og mer vanlig blant ivrige fiskere.

Det er mange måter å fiske etter sjøørreten om vinteren/tidlig vår. Har du båt er dette en stor fordel fordi du kan komme deg til gode plasser som du ikke hadde vært i nærheten av å nå fra land. Sjøørretfiske fra båt om sommeren er i veldig stor grad forbundet med dorging, og dorging fungerer like godt ellers på året også. Det eneste du trenger å tenke litt på er at når vannet er kaldt vil sjøørreten, og de fleste andre fiskene, holde et noe lavere tempo. Dette bør man ta hensyn til og senke farten i forhold til om sommeren.

For et noenlunde effektivt fiske etter sjøørreten er det viktig å faktisk ha litt peiling på hvor den kan befinne seg. Det kaldeste vannet i havet vil ligge øverst i vannmassene om vinteren. Sjøørreten er ikke spesielt glad i veldig kaldt vann, og vandrer derfor ut til dypere og mindre tilgjengelige områder for oss fiskere når temperaturen faller.

Under sjøørretfiske er det viktig å være klar over hvorfor vi kan forvente å finne sjøørreten akkurat der den er. Sjøørreten er som de fleste andre arter på stadig jakt etter mat. Er det god tilgang på mat, vil det som regel være sjøørreter tilstede. I brakkvannsområder vil du sjelden bli skuffet! Vann som kanskje har litt ekstra varme og omgivelser som gir litt ly liker også sjøørreten godt. Uansett så er det viktig å huske på at sjøørreten, i motsetning til laksen, ikke vandrer over store områder. Den holder seg som regel innenfor samme fjordsystem som elva den skal gyte i er. Det er altså liten vits i å fiske etter sjøørret hvis det ikke er en sjøørretelv i nærheten.

Klassisk gode plasser for sjøørretfiske er viker, bukter og grunne områder i fjordene. Beveg deg til neste plass som ser brukbar ut hvis det ikke er tegn til liv der du er.

Husk bare å kle deg godt hvis du ikke vil ha en veldig ubehagelig opplevelse.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde