Breiflabben, ikke akkurat noen skjønnhet

Breiflabben er utbredt i hele det østlige Nord-Atlanterhavet, finnes også ved Amerikas østkyst. Også fra Fra Vest-Afrika, Middelhavet, Svartehavet, nordover til Island og Barentshavet. Den er vanlig langs hele kysten av Norge.

Dette er en bunnfisk som umulig kan sammenlignes eller forveksles med noen andre arter. Hodet er meget bredt og helt enormt i forhold til resten av kroppen. Den ser ut som den bare består av hode og hale. Halen er den delen som går til mat, og den er en utsøkt delikatesse, men utgjør vel ikke mer enn 10 – 15 prosent av hele fisken. Munnen er meget bred, og derav navnet breiflabb. Munnen er veldig bred og fra haken henger det en rekke hudfolder. Fargen er lysebrun med en varierende mengde med mørkere flekker. Undersiden er flat og helt hvit. Regnbuehinnen har nydelig marmorering. Det er gjort fangst av breiflabb på over 50 kg, og det er ikke uvanlig å få den på over 10 kg.

Den er en utpreget bunnfisk som trives best på bløt bunn, hvor den mye av tiden ligger delvis nedgravd og venter på sitt bytte. Selv om den trives på bløtbunn er det ikke uvanlig å treffe på breiflabben helt oppe i tareskogen, den finnes på dybder helt ned til 1500 meter, selv om den treffes oftest på grunt vann.

Gytingen forgår på store dyp på vårparten. De nyklekte eggene henger sammen i opptil 11 m lange geleaktige bånd. Disse flyter opp til overflaten, og er bare funnet over større havdyp. Larvene bunnslår når de er rundt 6 cm lange. Breiflabben har en sofistikert måte skaffe seg føde på. I første ryggfinne er første finnestråle lang og bevegelig, med en kjøttfull spiss. Denne senkes ned foran munnen og lokker til seg nysgjerrige fisker. Kommer fisken nærme nok åpner breiflabben gapet slik at det skapes et sug og fisken er fanget. I hvor stor grad breiflabben selv bykser fram avhenger av byttets størrelse. Det er også kjent at stor breiflabb tar dykkender.

På grunn av sitt ikke akkurat vakre utseende ble breiflabb lenge regnet som en ufisk. Det fortelles at fiskere i det forrige århundre fryktet denne fisken så mye at de aldri tok den ombord i båten. Fisken var synonym med ulykke, og mang en fisker skyndte seg på land etter å ha stiftet bekjentskap med vederstyggeligheten. Kjøttet er hvitt, fast og smaker fortreffelig. Breiflabb tas med line eller garn. Blant dykkere er dette en populær matfisk som stikkes med kniv eller slynge.

Fingrene bør holdes unna munnen på denne fiske, tennene er meget skarpe og de vender innover. Var en gang vitne til at en var så uheldig å få fingrene i munnen på en ved et uhell, og deretter prøvde å dra hånden til seg. Det var et blodig syn.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.  Du kan også bli din egen sjef

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Hvordan finne fisken?

Når du skal på fisketur må du ta hensyn til at det ikke er tilfeldig hvor du finner fisken. Fisken finner du der hvor maten er. Hvis du ikke er kjent, er det enkleste kanskje å spørre lokalkjente fiskere. Men med litt erfaring og hjelp fra et godt sjøkart og ekkolodd finner du raskt de gode plassene selv.

Mange havfiskere drar kanskje en time eller mer for å komme til gode fiskeplasser, når det ofte er et rimelig godt fiske kloss opptil land. Her er bunnforholdene varierte, og mangfoldet stort. Fisken er vanligvis av et noe mindre kaliber inne ved land, men det er ofte mange av dem. Torsk, sei, lyr, hvitting, sypike, knurr, berggylte og ulike flatfisker er bare noen av artene du kan fange kun få meter fra land.

Om kvelden er det som nevnt ofte et godt fiske nær land, og da kan det også hende du treffer på storfisk. En av mine favorittmetoder er dorging så nært opptil land jeg tør å gå. Midt på sommeren blir det ofte for varmt inne ved land, og man må oppsøke fisken på dypere vann.



Grunner og fjelltopper som stikker opp over en ellers konturløs havbunn er ofte sikre plasser. Disse finner du som regel avmerket på sjøkart. De varierte bunnforholdene på og like i nærheten av grunner og topper er grobunn for ulike organismer som igjen lokker til seg fisk av forskjellige slag.

Grunnene behøver ikke nødvendigvis være så store. Ofte kan noen få steiner på en slett mudder- eller sandbunn konsentrere store mengder fisk. Slike små ”grunner” kan være vanskelige å finne. Den beste metoden er å fiske fra drivende båt, så vil du før eller senere finne slike små lommer med fisk.



Vrak er grobunn for mange marine organismer som, i likhet med grunner, lokker til seg store mengder småfisk. Disse igjen lokker til seg rovfisk av alle slag. Ikke uten grunn har de mange vrakene fra 1. og 2. verdenskrig i den Engelske Kanal blitt populære fiskeplasser. Havål, stor torsk, lange, lyr, havabbor, piggvar og slettvar frekventerer ofte vrak. Vrakfiske er ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men vi har en hel del av dem som det sikkert vil lønne seg å utforske.



Smale sund og dyprenner forsterker ofte tidevannseffekten noe som fører til at byttefisk og andre fødeorganismer konsentreres her. Dype sund med mudder eller leirbunn er ofte et eldorado for lange, hyse, stor hvitting og vassild (Drøbaksundet!), og pelagiske jegere som sei, lyr og pigghå.

Grunne sund er ofte hjemsted for hvitting, hyse, knurr og ulike flatfisker (særlig sandflyndre).



Bratte skrenter inne ved land eller på grunner lenger til havs er klassiske fiskeplasser for stor lange, brosme, kveite og ulike skater. Fisken står ofte i overgangen mellom skrenten og bunnen som kan bestå av mudder eller sand. I Langesundsbukta fiskes det ofte på slike plasser. Grunnen til at det er slikt godt fiske ved Langesund er at Norskerenna slutter her, og går nærmere land enn noe annet sted langs kysten. Man må imidlertid være godt kjent, og som regel ankre opp for i det hele tatt å få noe. Presisjonsoppankring på flere 100 meters dyp er ikke for hvem som helst!

Ha en fin fisketur!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

DesktopLightning - Click Here For Free Traffic

Uer – en nydelig delikatesse

Tenkte at jeg ville skrive litt om en av de aller mest velsmakende fiskene vi har, den er nydelig både fersk, saltet for ikke å snakke om filetert og stekt. Ueren har tradisjonelt delt skjebne med fisker som steinbit, breiflabb og makrell og blitt sett på som ufisk og ikke matfisk. Det er ikke lenge siden engelske trålere kastet all uer som de fanget ut igjen i Barentshavet, bare fordi de ikke regnet den som matfisk.

Uer er en nydelig dypvannsfisk med en karakteristisk vakker rød farge. Derfor kalles den da også rødfisk. Fiskekjøttet derimot er hvitt, delikat og smakfullt.

Fisken/fisket

Det finnes tre arter av uer i norske farvann. De som finnes i handelen er vanlig uer (Sebastes marinus) og snabeluer (Sebastus mentella), mens lusuer (Sebastes vivipanus) er for liten (maks 32 cm) til å bli omsatt. Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100 – 500 m dyp, men den er også fanget ned på 900 m dyp. I Norskehavet lever ueren i frie vannmasser (pelagisk). De tre artene har en ulik utbredelse, men overlapper hverandre. Vanlig uer vandrer om sommeren. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor parringen foregår i august – oktober. Om vinteren begynner den å vandre sørover mot gyteområdene, som ligger utenfor Vesterålen. De største uerfangstene tas med garn og trål i Nord- Norge. Bifangst av uer tas hele året over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Strenge reguleringer er nødvendig for å bygge opp igjen sårbare bestander.

Ueren fanges hele året med trål, snurrevad, garn. Den kan bli opptil 1 meter og kan ha en vekt på rundt 15 kg.

En utmerket matfisk

Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. Det er en fet fisk som holder seg lenge fersk. Den er også velsmakende skarpsaltet. Dette er en av de tradisjonelle måtene å anvende fisken på, og det blir alltid kamp om hodene blant de som skjønner seg på delikatessen. Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilét er også en delikatesse på grillen.

Mange er redd for å bruke uer og tror den er vanskeligere å rense fordi den har så mange skjell og skarpe ben. Fersk uer selges derimot ofte som filet uten skinn og bein. Spør etter det i butikken din, og du vil sikkert få det. Lettsaltet uer selges hel og som filet med skinnet på. Har fisken skinn må det skrapes fritt for skjell før fisken kokes eller stekes, de skarpe finnene kan klippes bort. Uer hører til de fete fiskene og gir et godt tilskudd av vitamin A og D og omega-3-fettsyrer.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske om vinteren

Det er mange av oss som ikke klarer å vente til sommeren før vi starter fiskesesongen. For de som synes dette vil jeg anbefale å fiske etter sjøørret. Det høres kanskje litt rart ut å begyne å fiske etter sjøørret om vinteren, men til tross for det har sjøørretfisket om vinteren blitt mer og mer vanlig blant ivrige fiskere.

Det er mange måter å fiske etter sjøørreten om vinteren/tidlig vår. Har du båt er dette en stor fordel fordi du kan komme deg til gode plasser som du ikke hadde vært i nærheten av å nå fra land. Sjøørretfiske fra båt om sommeren er i veldig stor grad forbundet med dorging, og dorging fungerer like godt ellers på året også. Det eneste du trenger å tenke litt på er at når vannet er kaldt vil sjøørreten, og de fleste andre fiskene, holde et noe lavere tempo. Dette bør man ta hensyn til og senke farten i forhold til om sommeren.

For et noenlunde effektivt fiske etter sjøørreten er det viktig å faktisk ha litt peiling på hvor den kan befinne seg. Det kaldeste vannet i havet vil ligge øverst i vannmassene om vinteren. Sjøørreten er ikke spesielt glad i veldig kaldt vann, og vandrer derfor ut til dypere og mindre tilgjengelige områder for oss fiskere når temperaturen faller.

Under sjøørretfiske er det viktig å være klar over hvorfor vi kan forvente å finne sjøørreten akkurat der den er. Sjøørreten er som de fleste andre arter på stadig jakt etter mat. Er det god tilgang på mat, vil det som regel være sjøørreter tilstede. I brakkvannsområder vil du sjelden bli skuffet! Vann som kanskje har litt ekstra varme og omgivelser som gir litt ly liker også sjøørreten godt. Uansett så er det viktig å huske på at sjøørreten, i motsetning til laksen, ikke vandrer over store områder. Den holder seg som regel innenfor samme fjordsystem som elva den skal gyte i er. Det er altså liten vits i å fiske etter sjøørret hvis det ikke er en sjøørretelv i nærheten.

Klassisk gode plasser for sjøørretfiske er viker, bukter og grunne områder i fjordene. Beveg deg til neste plass som ser brukbar ut hvis det ikke er tegn til liv der du er.

Husk bare å kle deg godt hvis du ikke vil ha en veldig ubehagelig opplevelse.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Snart kan norske forskere klone torsk.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Snart kan norske forskere klone torsk.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Rømt ”torsk” i Trondheimsfjorden

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Rømt ”torsk” i Trondheimsfjorden

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fiske etter gjedde

Når man dorger med wobler etter gjedde bruker man gjerne en wobler på 12-14cm. Bruk gjerne stangholdere til stengene. For dere som ikke har downrigger er det ingen ting å fortvile, kan man fint få gjedder opp til 10 kg.

Først og fremst, bytt krokene på wobblerene dine. De som oftest følger med på wobbleren er for store, og store kroker er vanskeligere å kroke fisken med. Et must er selvfølgelig en båt og gjerne motor, men årer fungerer vel så bra, man får jo mosjon gratis. Og husk for all del fortom, det er greit at det går fint å kjøre fisken uten fortom og lande den, men skulle monsteret bite på er det dumt å miste den pga. at den sliter snøret.

Om sommeren er det greit å fiske langs sivkanter, inne i bukter og på utsiden av vegetasjon i vannet. Gjedda står gjerne og lurker inne i "skjulestedet" og venter på at et bytte skal svømme forbi. På dager som dette, kan man fin få 10 - 12 gjedder hver, og alt i forskjellige størrelser, fra en halv kilo til ti. Mange tror at de virkelig store gjeddene står ute på dypere vann, men det gjør de ikke alltid. Storgjeddene er glade i å komme inn på grunner for å sole seg og dvaske seg i det varme vannet. Man må imidlertid bemerke seg at gjedde kan være ekstremt vanskelig å ta når det er varmt i vannet, og at den kan stå og trykke på dypet. Det kan på noen dager resultere i ikke en eneste fisk, og det er fordi gjedda er vanskelig å lokke ut av gjemmestedene sine. Når solen begynner å gå ned er de lette å ta på vei ut mot dypere vann.

Når det er på det varmeste på sommeren må man prøve å komme seg litt lengre ut, for når jeg mener nærme land snakker jeg om en meter til fire. Fisk langs land på ca 10 - 20 meter utenfor bredden, og ha litt høyere hastighet da. Er det mye steiner på bunnen der du fisker ta hensyn til det da du kjører fisken, slik at den ikke sliter sena i steinene. På sommeren er fisket best om dagen og utover kvelden.

På våren, ved gytingen og på høsten er det kjekt med downrigger for å nå ned til fisken da den gjerne står litt dypere. Min favorittfarge på disse årstidene er papegøye farger, de fisker meget godt. Ved bruk av downrigger øker sjansen for å få den store betraktelig, siden man ved hjelp av den og ekkoloddet kan fiske wobleren langs bunnen og dermed treffe den litt slappe fisken i det kalde vannet slik at den ikke trenger den største anstrengelsen for å snappe til seg en matbit. For de som ikke har ekkolodd og downrigger, kan det lønne seg å sette på et søkke en meter eller to foran wobleren. Da fisker man wobleren slik at søkket slår i bunnen, mens wobleren går ca en meter over. Det er viktig at man bruker flytende wobler til dette fisket.

Lykke til med gjeddefisket!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Utfordringer ved å fiske i elv…

Det er vanskeligere og mer krevende å fiske med spinner og sluk i bekker og elver enn i sjø og vann. Årsaken er det ikke er til å unngå at rennende vann alltid vil innvirke på svømmebevegelsene til agnet.

Det er tre grunnprinsipper for å fiske i rennende vann: Kast mot strømmen, kast med strømmen og kast på tvers av strømmen. Med sluker er det best å kaste rett over det rennende vannet eller kanskje en tanke mot strømmen. Man bør la agnet synke noe, samtidig som det føres et stykke med strømmen, før innsveivingen begynner.

Når sluken begynner å vende seg mot strømmen, bør hastigheten settes ned, ellers kan sluken begynne å rotere. Jo mer sluken vender seg mot strømmen, desto langsommere må det sveives. Avhengig av strømmens styrke kan man faktisk til og med stoppe helt opp med å sveive inn.

På steder med svak strøm eller helt rolig vann kan man la sluken synke noe og fortsette innsveivingen etter en stund. Fosshoder er steder der fisken gjerne står og hviler og spiser. Små fosshoder finnes også der vannet begynner å ta større fart over grunner som kommer etter rolige og dype lommer i elva. Her er det vanskelig å fiske uten å kaste med strømmen.

Stå ovenfor fosshodet, kast tvers over elva og forsøk å treffe starten på fosshodet. Når agnet treffer vannflaten, bør man sveive inn et par omganger og la strømmen gjøre resten til agnet er blitt ført til samme side som der du står. Deretter sveives det inn, -rolig og langsomt. Sterk strøm og dype kulper krever en helt spesiell teknikk.

Man bør kaste mot strømmen og la agnet synke fritt, samtidig som man sveiver inn så langsomt at snøret knapt er stramt. Når agnet er blitt ført med strømmen dit hvor du står, bør det allerede ligge temmelig dypt og nær bunnen. Nå gjelder det at du sveiver inn og lar strømmen få tak i agnet slik at du får igjen kontrollen.

Kom deg ut av stolen og lykke til med fiskinga!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske fra båt

Fiskeplassene man velger når man skal fiske fra båt avhenger i stor grad av værforhold og båttype.

Dorging fra båt foregår ofte på grunt vann der fisken enklere ser utstyret som presenteres. Mange bruker forskjellige typer harpe med søkke, gummimark, blanke rykk eller hekler som henger etter båten i laveste fart. Mange velger også å ro når de dorger.

På pilk, harper og hekler uten agn er det mest normalt å fange torsk, sei, lyr, uer, noe kveite og steinbit når man ligger i ro med båten. Bruker du agn på kroken i tillegg, vil antall fiskeslag øke. Til flyndrefiskene er det nesten alltid best å bruke agn sammen med perler og spinnerskjeer.

Om du skal du fiske etter de største fiskene av artene torsk, kveite, lange, brosme og steinbit må du på sommeren ofte ned på 70 meter dyp og kanskje helt ned til 400 meter.
Det kan lønne seg å oppsøke en dypskrent, en "fiskegrop", en markant grunne eller strømkant. Forandringer i bunnforholdene vil ofte gir mer mat, og bedre beskyttelse for fisken. Spesielt lange og steinbit er glade i små grotter og sprekker å gjemme seg i.

Fisker du på dyp over 150 - 200 meter vil du nesten alltid ha best resultat dersom du bruker agn og selvlysende slanger, kuler eller lightsticks. Skal du pilke eller bruke rene gummimark, bør du sette på litt agn. Det er svært lite fiskene ser på dette dypet så lukt og bevegelse øker huggprosenten drastisk.

Fiske i noe grunnere områder eller på store undervannsplatåer er alltid spennende. En markant grunne midt i et sund eller midt ute i havet, vil danne strømmer som gjør at mat presses over grunnen og faller ned i gapet på fisken i bakkant. Legg båten foran grunna, slipp ned og driv over grunna med strømmen. Når du passerer høyeste punkt og det begynner å gå nedover vil det normalt skje noe. Samme regel gjelder for store odder og andre ujevnheter.

Til enkelt båtfiske trenger du en stang på 5 og en halv til 7 og en halv fot, klassifisert fra 12 - 30lb (pund). Med en slik stang kan du bruke pilker fra 250 til 400 gram. Snellen bør ikke ha snørefører, og må romme minst 300 meter snøre. Bruk multifilament fra 0,20 til 0,30 mm tykkelse. Vanlig monofilament bør ikke benyttes da dette gir for mye avdrift og for dårlig kroking på dypt vann.

Har du tenkt til å holde deg på 200 meter eller dypere vann, vil du komme til å få bruk for kraftigere stang og snelle. Velg en stang som er klassifisert fra 30 - 80lb og en snelle som rommer minst 700 meter av det snøret du velger å legge på. Snellen bør ikke ha snørefører. Skal du fiske mye, bør du investere i en 2-speed modell som kan gires ned når du får fisk (eks Shimano TLD II). Bruk multifilament i tykkelsene fra 0,20 til 0,50 mm avhengig av bunnforhold, fiskestørrelse og avdrift i vannet.

Pilker eller Shadjigger på 150 til 600 gram er det mest normale. Skill pilkene slik: Bevegelige pilker, som Interpilken, lokker fisken ved å gjøre store utslag til sidene. Og stive rette pilker, eks Atompilken, som aldri henger seg opp og som er lettere for fisken å treffe. Shadjiggene fra Storm imiterer fisk horisontalt og sørger for lettere kroking av fisken.

Fiskesnøret som brukes bør være av typen multifilament, for eksempel Rapala Titanium, i tykkelser fra 0,20 til 0,50 mm avhenging av fiskedyp. 0,25 mm er trolig den beste allroundtykkelsen.

Havfiskeslep kan du få kjøpt i mange farger og fasonger. Til bunnfiske med agn vil det som regel ikke lønne seg å ha flere enn to opphengere og et søkke.

Havfiskebom er ideelt for arter som kveite, lange, brosme, steinbit og lange. Denne brukes for at agnet ikke skal henge seg opp på vei ned til bunnen. Bommen holder agnet unna hovedlina og styrer agnet med strømmen. Nærmere fisken er det vanskelig å få presentert agnet uten at det surrer seg. For å få agnet så livlig som mulig, brukes lang fortom (0,30 cm til 100 cm) fra hovedsena og ut til agnet.

Lykke til!
---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Havabboren, vår nye sportsfisk!

Ikke bli overrasket om du får en piggete og sølvfarget hissigpropp på kroken i fjorden i sommer. Havabbor er blitt en dominerende fiskesort i Indre Oslofjord de siste årene. Det er sannsynligvis en kombinasjon av at det er blitt mer havabbor og at vi er blitt flinkere til å fiske etter den som gjør dette.

Det er nok varmere vann gjør at nye arter utnytter nye områder og trekker nordover fra varmere strøk.
- Det kan også henge sammen med at det er mindre torsk i Skagerak og norske farvann. Når torsken blir borte, åpner det seg dermed nye områder for havabboren.


HAVABBOR:


Gråblank fisk på opptil en meter. Det er tatt fisk på over fem kilo i Indre Oslofjord.
Hovedutbredelsen er rundt Storbritannia ned til Nord-Afrika.
Første gang registrert i norske farvann i 1829. Har vært fanget regelmessig i indre Oslofjord i minst 15 år.
Er registrert langs norskekysten opp til Trøndelag; spredte enkeltfunn nord til Finnmark. Bestanden har økt betydelig de siste år. Trolig en fast gytebestand i Norge.
Er en god matfisk. Utenfor Norge en vanlig oppdrettsfisk.
Biter i Oslofjorden fra juni - november. Best å ta med wobbler og sluk, men også med flue. Gode fiskeplasser: hele Lysakerfjorden, Bygdøy, utsiden av øyene i Asker og Bærum og utenfor Nesodden.
I perioder kan oppdrettsfisk fra utlandet eller havabbor fra Oslofjorden kjøpes i fiskebutikken.Pris fra 120 - 160 kroner pr. kilo.



Det er ikke det er trist at havabbor fortrenger vår nasjonale stolthet, torsken.
- Tvert imot, dette er jo bare spennende. Når det nå kommer en ny art, må vi lære oss å nyte den. For oss sportsfiskere er havabbor rene drømmefisken. Den er helt rå, er rett og slett en fornøyelse å få på kroken. Den har de beste egenskapene fra laks, sei og makrell.
Det er i flere år jobbet med å registrere og merke havabbor i Indre Oslofjord. I tillegg er 250 fisk fanget, merket og satt ut igjen. Nå håper forskerne å lære mer om denne fremmede fisken.

- Dette er helt fantastisk. Vi vet svært lite om havabboren. Det vi har funnet ut har vi lært de siste tre årene. Når havabboren har etablert seg, kan det bli vanskelig for torsken å komme til. Dette fører til at vi får en endret næringskjede. Det tradisjonelle norske torskefisket kan kanskje bli mindre vanlig. Men havabbor er en knallgod matfisk og en god sportsfisk. Etterlyser nå en egen forvaltning av denne nye havabboren i norsk farvann.
- Norske myndigheter har jo selvfølgelig ikke fått med seg at dette er blitt en norsk fisk, og for en fisk å få på kroken.




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Sjef Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Flyndrefiske ingen kunst..

Flyndrefiske er noe av det artigste fisket jeg kan tenke meg. Flyndre kan du fiske året rundt, og du må sjelden reise langt for å finne den. I tillegg til at flyndre er god matfisk og ofte fines i stort antall, så har man en fin mulighet til litt skikkelig sportsfiske!

Det viktigste av alt er kanskje hvor man finner flyndre. Egentlig er det vel lettere å si hvor man IKKE finner flyndre. Flyndre holder til på bunn med mye tang og tare, og på bunn med mye stein. Finnes det derimot flekker med sand eller grus innimellom dette, kan du ha funnet et utmerket sted å se etter flyndra.
Vær på utkikk etter steder med en vanndybde fra 1 til 15 meter, med sand og/eller grusbunn. Bunnen kan gjerne være litt variert, og ser man blåskjell er det et godt tegn! Store flyndrer liker seg visstnok godt i områder med mye strøm, men det har jeg ikke fått testet ut enda.

Når du har funnet frem til et egnet sted å fiske, melder neste spørsmål seg: hva slags utstyr skal du bruke? Heldigvis trenger du ikke investere mye for å fiske flyndre, ditt vanlige haspelutstyr fungerer godt. Man kan fiske med nærmest alle vektklasser, så ta gjerne med deg 2-3stenger. Fisk helt i fjæra med lett-haspelen, kast 30-40meter ut med det tyngste og bruk noe midt imellom ellers. Generelt kan en si at stenger som tåler opp til 25-35gram, med snelle ca klasse 3 (ofte betegnelsen 3000) ladet med 0.25-0.35 sene er bra all-round utstyr. Ellers er det jo avhengig av hvor man fisker. Litt dybde kombinert med strøm eller uryddig bunn, krever kraftigere utstyr. Fisker man fra langgrunne badestrender kan surf-casting utstyr nærmest være en betingelse. Det viktigste er at man fisker med utstyr tilpasset fisket.

Neste spørsmål er både det letteste og det vanskeligste: hva tar flyndra? Enkelt sagt, tar flyndra det meste, samtidig som det kan være en utfordring å få de litt større eksemplarene. Du kan godt bruke reke som agn, men makrell og skjell er også bra. Igjen er dette litt avhengig av sted. Bruker man tungt utstyr og fisker langt ute, er makrell bedre, ettersom det sitter bedre på kroken ved den påkjenningen lange kast medfører. På grunt vann kan det være svært effektivt å "kikkmeite" flyndre. Har man en slik plass, hvor man altså ser bunnen, kan det lønne seg å fore med reke med en gang man kommer til plassen. Ofte vil man da kunne "plukke" fisken rett utenfor land!

Du kan få sandflyndre, skrubbe, rødspette, lomre og piggvar . Alle er gode matfisker, og mulighetene for fast fisk er gode. Så det er ingen grunn til å nøle, vinteren er god tid for flyndrefiske, ut av stolen og fisk!




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Nyt roen ved innlandsfiske!

Er du ukjent med innlandsfiske? Ikke bli skremt av det, her er det bare å hoppe i det. Det er lite som skal til før du er i gang. Fiskekortet bør du naturligvis kjøpe, det er å få kjøpt på mange lokale utsalgssteder dersom du ikke finner aktuelle tilbud på nettet. Alt du egentlig har bruk for er en bambusstang, fem meter snøre, mark og en markkrok.

En liten teleskopstang med snelle er jo grei å bringe med, den tar liten plass i sekken. Fersk mark har du jo bruk for, denne graver du selv, men den er også å få kjøpt for den som foretrekker å gjøre det enkelt.

De fleste foretrekker å bruke dupp, er jo moro å kunne se at fisken napper, og dupp er jo en flott ting hvis man er ute etter abbor. Men ørreten er ikke så grei å få når du benytter dupp fordi den er meget var og vil slippe marken så fort den kjenner at noe drar den etter kjeften.

Da er det bedre og la marken synke helt til bunnen. En fin metode er å tre et blylodd med hull i inn på snøret og feste en svivel i enden. I svivelen igjen fester du ca 1 meter snøre til å henge på en krok med mark på. Kast langt ut fra land og la det synke hekt til bunns, la snøret gå fritt og ikke slå ned bøylen på snella før snøret er i bunn.

Fiker du med sluk er det også lurt å la sluken synke helt til bunns, her må jeg komme med en advarsel; gjør ikke dette uten å ha med reserve sluker for det er stor fare for å bli sittende fast. Hent inn sluken med 2 – 3 runder på sveiva, stopp litt opp før du gjentar det hele.

Der hvor elver renner inn eller ut av vannet er det erfaringsmessig gode fiskeplasser. Det er også et forsøk verd på odder og tanger.

Når fiskingen har gitt resultater og du har fått noe fisk å oppbevare, er det IKKE å anbefale å putte fisken i plastposer eller lignende. Det tar ikke mange sekundene å spikke en trehank, hvis du da ikke har medbrakt kurv eller fiskeveske.

Ingenting er vel som å nettopp ha inntatt et måltid bestående av grillet selvfanget fisk, ute i det fri mens du sitter og venter på at kaffen skal trekke.
Lykke til!


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Slik lander du middagen

De fleste mener at man bør ta fisken i land med håv eller klepp. Men mye av fiskingen etter fjellfisk går for seg langt fra folk og vei. Man må drasse på en sekk som er alt for tung fra før. Da er det bedre å lande fisken med hendene.


Når fisken biter er det viktig å være våken og ha hendene på sveiven på snella og i tillegg gjøre et lite motrykk med det samme du merker fiken hugge. Krokene vil dermed feste seg godt i fiskekjeften og gjør det trygt å sveive fisken inn. Man kan ofte, i alle fall jeg, miste taket om sveiven i forskrekkelsen over at fisken hugger. Det vil for det ofteste skyldes at man er ukonsentrert og heller tenker på alt annet. Dermed blir det kanskje ikke middagen av denne fiken. Så husk å holde godt rundt sveiva!

Når du sveiver fisken inn er det om å gjøre å holde den under vannflata og ikke la den komme nær bunnen med sine steiner og mange gjemmesteder. Snøret bør holdes stramt med brems og stang som vil gjøre fiskens brå rykninger til elastiske og myke bevegelser i snøret.

Benytter du snøre av den stive typen, bør du bytte ut ca. 2 stanglengder av den ytterste tråden med vanlig nylon så er det problemet løst. Selv om fjellfisk som går i været er et syn for guder, er det nettopp da fisken kan få slakke på snøret og slite seg løs.

For små- og mellomstor fisk (alt under halvkiloen) kan man bare slenge fisken på land i en elegant bevegelse. Slit den litt ut før den dras mot land og vippes videre opp på bredden i ett og samme drag.

Når fisken er større er det desto mer spennende, her er det to muligheter. Man kan finne en fin bredd uten kant der man kan dra fisken rett på land, eller ved rett og slett å ta fisken med et grep over nakken/gjellene. Uansett hva man velger må man finne seg i å måtte gå litt på langs av bredden for å finne et egnet sted. Her er det en stor fordel å ha slitt ut fisken før landingen.

Skulle fisken ha krefter igjen kan du være sikker på at den finner det for godt å ta et siste utras på ditt mest sårbare tidspunkt. Når du skal ta fisken over nakken er det viktig at hånden nærmer seg fisken litt bakfra og i rolige bevegelser.

Da er det bare å ha en fin fisketur.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Sjef Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske i indre Oslofjord

Det er mange som prøver fiskelykken langs bryggekanten her i Oslo, langt ifra bare turistene. Også ihuga hobbyfiskere tar stanga fatt og kaster ut sluken i håp om at fisken skal bite.


Og det er faktisk ikke bare søppel som skjuler seg under overflaten. Her, helt innerst i Oslofjorden, er det fremdeles høye konsentrasjoner av blant annet miljøgiften PCB.


Til tross for det store og kostbare arbeidet med å grave opp og flytte giftig slam fra havnebassenget og lengre ut i fjorden, er det fremdeles mye som må gjøres for at vannet skal kunne friskmeldes. Blant annet øker innholdet av næringssalter i vannet.

Flere steder er også oksygeninnholdet i vannet for lavt, noe som gjør det umulig for fisken å leve der. Men selv med miljøutfordringene advares det ikke direkte mot å spise fisken utenfor kaia, selv om jeg personlig ikke ville ha spist den. Lengre ute i fjorden er det mer friskt vann og dermed friskere fisk.

- Du kan ta litt estetiske hensyn. Ser fisken frisk og fin ut, så er det helt greit. Ser den dårlig og syk ut, lar du være.

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) fraråder folk å fisk og blåskjell fra den indre Oslofjorden. Målinger viser at fisk og blåskjell i indre Oslofjord inneholder mer av miljøgiften TBT enn tidligere. Samtidig er nivået av miljøgiften PCB det samme som tidligere i torskelever. SNT baserer seg på en undersøkelse Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har utført.

Fiskehistoriene fra Oslofjorden er mange, men det er langt mellom de som omhandler stortorsken.Vil gjerne anbefale å ta turen til Bunnefjorden, den er overraskende ren og, det er ikke sjelden at store stimer med sild og brisling søker langt inn i fjordarmen. Og stimene trekker selvfølgelig rovfisk med seg. Fjorden er ikke bare kjent for et meget godt hvittingfiske. Vinterstid finner mang en isfisker veien ut på fjordisen hvor det til tider tas godt med velvoksen gyteferdig torsk.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Er sik egnet til oppdrettsfisk?

Fiskeriforskning har i utført forsøk i samarbeid med Norges fiskerihøgskole som viser at sik egner seg meget godt som oppdrettsfisk.
Forskerne har fanget vill fisk og har klart å få fram over 3000 fisk. Disse har i løpet av et år vokst til en vekt på rundt 4 hekto.
Forskerne har fanget den ville fisken i Finmark, og av den yngelen som de har fått fram har faktisk over 95 prosent overlevd. Dette bekrefter at sik – (Coregunus lavaretus) er en fisk som det er verd å satse på å oppdrette i framtiden.
Siken vokser raskt, utnytter foret meget godt og trives også godt med å leve tett sammen. Noe som her vil ha betydning for oppdrettsnæringen er at siken blir sent kjønnsmoden og det er et godt kriterium for hurtigere vekst og meget god kvalitet. Dette har igjen stor betydning for lønnsomheten i næringen.
I Finland har man drevet med oppdrett av sik siden 1995, og er i dag kommet opp i en produksjon på 1000 tonn per år. Fisken er slaktemoden når den når rundt 7 hekto, og er da betalt med rundt 55 kr pr kg.
Siken er en meget god mat fisk som sikkert smaker bedre når man fisker den selv.

Vil her gjerne ta med en oppskrift på meget velsmakende fiskekaker av sik.

Ingredienser: 1/2 kg renset sik, 2 ts salt, pepper,1 ss potetmel, 1 egg , 1 ss hakket løk,3 ss melk
Mal siken to ganger i en kjøttkvern og bland inn de øvrige ingrediensene. Bearbeid fiskedeigen godt før du former den med skje til kaker, som stekes i godt brunet fett på panne. Sikkakene er utrolig gode og kan spises med kokte poteter eller brød til.

Tar med en utmerket suppe når jeg først er i gang.

Sik, renses, fileteres og kokes. Det kokes kraft av det du får til overs (hode, bein og skinn) i ca. 20 minutter ved svak varme. Smør smeltes i en kasserolle, mel tilsettes (blandingsforhold 1:1) spe det med kokende melk under stadig omrøring til den er passe tykk. Finhakket løk, litt salt og pepper må du også ha i suppen. Gi den et godt oppkok før den slås over kokt sikfilet og kokte poteter som er lagt på en tallerken. Et dryss med gressløk setter en spiss på retten.

Kos deg med et velsmakende måltid.





---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bestem Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fisken biter i fjorden

I det iskalde vannet rett utenfor Oslo lar både torsk og sjøørret seg friste. Gå ikke glipp av en stor fiskeopplevelse.


Å rusle en tur med fiskestangen langs strender og svaberg godt innenfor bygrensen er et utmerket alternativ til andre, høstlige og vinterlige aktiviteter. Og det beste av , det er mulig å få fisken til å bite også i Oslofjorden.
Du trenger ikke kostbart utstyr
Den hittil milde vinteren gir store muligheter for en flott fangst. Spesielt er det torsk og sjøørret som du med letthet kan ta med stang fra land.
Man behøver slett ikke dyrt utstyr og lang erfaring for å oppleve de store fiskeopplevelsene.
- Det finnes gode nybegynnersett til rundt 500 kroner. Men blir man hekta, kan det lønne seg å legge litt ekstra i fiskeutstyret, men husk det er absolutt ikke prisen på utstyret som teller. Regn med rundt tusenlappen for stang og snelle.

Torsken går inn på grunt vann for å lete etter krabbe på høsten og vinteren. Vær på utkikk etter steder med variable grunnforhold. Tang, steiner og sand om hverandre er ypperlig. Og fisk når det er høyvann. Torsken, annen fisk også for den del, biter merkbart dårligere ved fjære sjø.
- Bruk lette sluker som ikke synker så fort. Og senetykkelse på rundt 0,30 millimeter. Mange har en tendens til å bruke altfor tungt utstyr i sjøen.
Såkalte Jig heads, med tilhørende løse kropper, er noe som har vist seg ekstra effektivt når du fisker etter torsken.
- De myke, løse kroppene er satt inn med en lukt som frister torsken. Kast ut som med en sluk, la den synke, sveiv inn noen meter - og la den synke igjen. Blant sluker er det farger som teller på denne mørke årstiden. Gult, rødt og oransje frister torsken nå, forteller eksperten.
Sjøørret

Sjøørreten leter du etter ytterst på odder, gjerne mellom sund, der det er strøm i sjøen.
- Sjøørreten fisker du best på den varmeste tiden på dagen. Blanke, slanke, sildelignende sluker er tingen. Og ikke vær redd for å sette litt fart på sluken. Bare husk på at det nå er mye sliten sjøørret i fjorden.
Mye av fisken er nærmest blitt spylt ut i fjorden på grunn av den sterke vannføringen i elvene, der den har vært for å gyte. Sjøørreten skal være blank og feit. Slipp den tynne, slitne fisken ut igjen. Og minstemålet er 35 centimeter.
Lykke til med fisketuren.




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Krabbefiske – en opplevelse!

Krabbefangst er attåtnæring for mange fiskere, foruten en utbredt matauk og hobby langs store deler av den norske kysten.
I det følgende er det fangst av taskekrabbe som først og fremst beskrives. Trollkrabbe kan forekome i teinefisket men blir som regel kastet ut igjen.
Fangst av krabbe foregår først og fremst som teinefiske. De gamle teinene var bygd i tre og var sylinderformet med traktformet åpning (kalv eller kolv) i begge ender. Det var lokk på midten til å legge inn åte og ta ut fangsten i. Lukten av agnet tiltrakk seg krabben, og når den først var inne, slapp den ikke ut. Hummer forekom nok i teinene, men sjelden - de hadde ikke matvaner og trives ikke på samme dybde. Krabben liker best ferskmat. Moderne teiner er lagd av plast, og kan se annerledes ut, men prinsippet er det samme.
Mange steder langs kysten trekker krabben opp på grunt vann etter solnedgang for å beite på rur og blåskjell langs fjæra.
Den kan da tas med rive eller krabbehov eller med hendene. Det siste krever at en har lært seg hvordan en tar opp en krabbe uten å håndhilse på den, jeg kan underskrive på at den biter virkelig hardt. De fleste krabbeturer starter med at en tar en lettbåt eller annen farkost med lavt fribord på slep ut i havgapet. Så fisker man en stund, før en gjør strandhogg og fyrer opp et kaffebål. Er man heldig med tid og sted, kan et raid i fjæresteinene gi de første krabbene. Etter at det er blitt mørkt er lys viktig. Her har alle kjente lykter og patenter vært i bruk fra karbid- og petromaxlamper til billys og batteri. Moderne diodelamper er det siste. Dette er et veldig morsomt fiske.
Viktig å huske når man skal fiske med teiner er at Kuler/Blåser skal være merket med navn og adresse.

Regelverk for fiske med krabbeteiner fra 2009
I perioden da hummeren er fredet er det ulike dybdebegrensinger for krabbeteiner. For å være på den sikre siden, bør du lese regelverket for hummerfiske ettersom det er satt krav og begrensinger til fiske med krabbeteiner i hummerens fredningsperiode.

Ha en flott tur i skjærgården.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Noen tips før du drar på isfiske.

Isfiske kan være noe av det mest spennende fisket. For å få mest mulig ut av isfisketuren din, er det viktig du er klar for det som venter deg. Det en del ting som er svært viktig å huske, noen ting som ikke er så viktig og andre ting som bare hjelper deg i meget spesielle situasjoner.

Sørg for å ha med godt med varme klær, det er utrolig mange som har fått isfisketuren ødelagt av for lite eller ikke varme nok klær. Termodresser er utrolig varme og gode. Det er jo ingen vits i å sitte å fryse, da har man det bedre hjemme i sofaen.

Ut på våren når det er bløtt og fare for overvann, må man ha vanntette klær, for ikke å snakke om sko/støvler.
Å ha noe å sitte på kan være forskjellen på en vellykket tur og en der du må dra hjem nesten med en gang. En stolsekk som er gode å bære kan være en smart ting å investere i. En isfiskekasse kan du enkelt lage selv av en plastkasse hvis du ikke vil kjøpe den. Et liggeunderlag kan det også være lurt å bringe med, da kan du ligge tørt på magen og kikke ned i hullet. En isøse er også meget kjekt å ta med, blir veldig kaldt å tømme hullet for is med hendene. Glem for all del ikke ispigger og tau i tilfelle uhellet skulle være ute.
Sesongen starter så fort isen har lagt seg, is på 15 – 20 cm er som regel tykk nok, er lurt å bore noen hull på vei ut for å være på den sikre siden.
Ørreten står mye i ro på bunnen om vinteren. Den beste tiden for isfiske etter ørret er derfor rett etter at isen har lagt seg, og når vannet begynner å bli varmere igjen i mars en gang. Røya er derimot mer sulten og aktiv. Den søker mat hele vinteren.
Det er en fordel om du kjenner til vannet før du drar utpå for å fiske. Gjør du ikke det er et hint at ser du blodflekker ved et gammelt hull så har det vært tatt fisk der.
Til agn er det mest vanlig å bruke maggot, fjærmygglarver og mark. Maggoten holder seg lengre slik at du slipper å bytte så ofte. Det finnes også en del kunstig agn på markedet, dette har den fordelen at holdbarheten er nærmest ubegrenset.

Ha en flott tur på isen, glem ikke å ta med kaffe.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fin ørret i mjøs-området!

Mange har vel prøvd å fiske etter ørret i Mjøsa. Men har du tenkt på at det renner 40 – 50 små og store elver ut i Mjøsa og mange av dem har stor ørret og der er det store muligheter til å få fine fangster.

Ørreten tilbringer flere år i rennende vann, før den finner vegen ut i Mjøsa der de begynner et liv der annen fisk står på menyen. Krøkle, lagesild og sik er de viktigste byttefiskene for ørreten.

Når ørretene skal gyte om høsten, vandrer de tilbake til den bekken eller elva de ble klekket i.
Mange av gytebekkene er for små til at det kan drives sportsfiske. Flere av dem produserer mye fisk som kan fanges i selve Mjøsa.
Generell fredningstid er fra og med 1. september til og med 30. april. Det er også verdt å merke seg at det er særskilte forskrifter i mange elver.

I LILLEHAMMER-OMRÅDET er det tre gode ørretelver med tilknytning til Mjøsa.

I Gudbrandsdalslågen kan den storvokste hunderørreten fanges på en strekning på 15 kilometer, og elva gir årlig fra seg stor ørret på åtte til ti kilo.
Ovenfor Hunderfossen er det en strekning på over seks mil der man kan fiske storørret. Dette inkluderer Losna, som er et innsjølignende parti av Lågen, og som regnes som den beste fiskeplassen i elva. Her blandes storørret fra Mjøsa, og ørret som har levd hele livet i Losna, Lågen og sidebekkene. Mange sidebekker har lokale storørretstammer, flere av dem er truet.
Det er fisketid hele året, men fredning fra isløsning til 20. mai.
GAUSA RENNER UT sammen med Lågen like nord for Lillehammer. Storørret kan fiskes på en strekning på drøyt 20 kilometer. Mange sidebekker brukes også som gyteplasser, men flere av dem er forringet. Vanlig fiskestørrelse er en til fire kilo, med enkelte større individer. Fisket avhengig av riktig vannstand. Fin flueelv og best fiske fra Follebu og oppover.

Rinda renner ut ved Vingrom sør for Lillehammer. Rundt fire kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten, men bestanden er tynn og sårbar


I GJØVIK-OMRÅDET er det også tre elver som peker seg ut.

Vismunda har utspring i over 1.000 meters høyde og ender ved Biri. Rundt fire kilometer er tilgjengelig for ørreten. Elva har en tynn bestand med gytefisk på en til tre kilo.
Stokkelva renner gjennom Snertingdalen og ut ved Stokke. Elva er regulert, den har en liten og sårbar bestand av småvokst fisk, og bare 300 meter er tilgjengelig for mjøsørreten.
Hunnselva kommer fra Einavatnet og renner ut ved Gjøvik. Kun en kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten
DE TRE STORE gyteelvene på hedmarkssiden er Flagstadelva, Svartelva og Brumunda.

Flagstadelva har utløp i Åkersvika. Rundt 20 kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten. Flagstadelva var en populær fiskeelv, men ørreten ble nesten utryddet av surt vann og forurensning.
Kalking og andre tiltak har fått ørreten tilbake, og stammen karakteriseres i dag som god. Gytefisken er vanligvis fra en til tre kilo, men større fisk forekommer. Elva har en god stamme av lokal brunørret.
Svartelva har sin kilde i Rokosjøen og renner ut i Åkersvika. Elva er en viktig bidragsyter av ørretsmolt til Mjøsa, og over 50 kilometer elv og gytebekker er tilgjengelig. Gytefisken veier vanligvis mellom en og fire kilo, men ørret på 11 kilo skal være fanget. Svartelva er en liten elv, som kan være vanskelig å fiske i. Det er ofte for tørt i fiskesesongen.


BRUMUNDA renner ut i Furnesfjorden ved Brumunddal. Ørreten kan vandre 21 kilometer opp til Bergsbufallet. Brumunda er relativt stri og storsteinete med enkelte kulper. Storørretbestanden er Mjøsas mest tallrike, og det anslås at mellom 1.000 og 1.500 gytefisk vandrer opp hvert år. Gytefisken kan bli opptil fem kilo, men er sjelden over 65 centimeter. Stammen styrkes med årlige utsettinger. Brumunda er en populær sportsfiskeelv, og fangstene har økt de siste årene.

Men også de mindre elvene byr på stor ørret. På 60-tallet ble det tatt en ørret på over ti kilo i Fura, en mindre elv som ender opp i Svartelva.
Moelva er kort. Næra er kilde og elva møter Mjøsa ved Moelv. Elva har en god bestand forholdsvis småvokst ørret. På de tre kilometerne av elva som er tilgjengelig for ørreten drives sportsfiske.
Vil oppfordre alle som har mulighet for det til å ta med stanga og ta en tur til en av disse elvene, ørreten er fin og opplevelsen enda bedre.


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Snart kan norske forskere klone torsk.

I Bergen svømmer nå en generasjon yngel med arvemateriale bare fra moren.

Det vanlige er å ha halvparten fra mor og halvparten fra far.
Fisken som produseres nå, kalles gynogenetisk. Neste skritt er fisk med kromosom som er helt identiske. Dette arbeidet starter til vinteren.
Utviklinga av klona torsk skjer over flere generasjoner. Den fisken som er produsert nå, vert kalla gynogenetisk, den har arvemateriale bare frå mora, men vert ikke regna for å være klonet. For å kunne regnes som klona, må fisken sine kromosom være 100 % like, og det er neste ledd i utviklinga.

Viktig redskap mot bakterier
Havforskningsinstituttet opplyser at målet med arbeidet er å lage klonet torsk. Fisken klones ikke for å bli menneskemat. Fisk med like gener gir unike muligheter til å finne virkningen av hvert enkelt gen. Det kan i sin tur bli et viktig verktøy for å få bukt med sykdomsproblemer og parasitter i oppdrettsnæringen. o
– Målet med det arbeidet vi gjør nå, er å lage klonet torsk, og årets yngel er et skritt på veien. Klonet fisk gir oss anledning til blant annet å finne ut hvilke gener som gjør at noen fisker er resistent mot enkelte bakterier, forteller forsker Tom Hansen.
Selve produksjonen av den gynogenetiske fisken skjer ved at genene i hannfisken sin sperma blir ødelagte ved hjelp av UV-stråling. Spermen er framleis aktiv, og starter befruktningsprosessen, men fordi genene er øydelagte blir det ikke overført arvemateriale fra hannfisken.

Deretter blir egga utsatt for høyt trykk på et bestemt tidspunkt i utviklinga. Det hindrer at ”ekstra” kromosommateriale frå mora blir skilt ut frå egget, og dermed har egget to kromosom som begge inneheld arvemateriale frå mora. Det vanlige er å ha to kromosom, der det ene er arvemateriale frå faren og det andre frå mora. Deretter går utviklinga som vanlig.

Når man starter produksjonen av klona fisk, vil man også bruke høgt trykk, men det må bli gjort seinere i eggutviklinga. Dette arbeidet starter vinteren 2010, opplyser Havforskingsinstituttet.
Hvilke farer kan genteknologien føre til?
DNA fra genmanipulert mat kan komme over i bakterier og celler i kroppen vår og kanskje kan genmanipulert mat kan påvirke oss på forskjellige måter eller danne nye stoffer som kanksje vil føre til allergiske reaksjoner.
I dag advarer forskere oss mot å tro at hvordan vi utvikler oss er styrt av genene. For det første er samspillet mellom alle genene svært komplisert. For det andre er det ikke bare genene, men også de mulighetene vi får og miljøet rundt oss som er med på å forme oss.

Mitt spørsmål til dette må da bli; er det bra og holde på å tukle med naturen på denne måten?????

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Sjøørretfiske i fjorden

Det er på samme tid som de fleste fritidsbåtene blir tatt opp av sjøen om høsten at sjøørretsesongen starter, og den varer til båtene settes ut igjen om våren eller tidlig på sommeren.

Det er altså ingen grunn til st du skal sette vekk flueutstyret i en krok når du kan fiske etter sjøørreten hele vinterhalvåret.

Når sola kommer og varmer om våren, blir det øverste vannlaget varmet opp, og hvis det etter en solskinnsperiode kommer vind fra sør bør vi følge nøye med. Da blir sørvendte grunne bukter veldig attraktive fiskeplasser, for hit blåses det oppvarmede vannet og det setter fart i beitedyr og dermed sjøørreten.
Det er uendelig mange fiskeplasser langs kysten og i fjordene. Oslofjorden er intet unntak og strendene ligger der fri for folk og for båter og er nærmest forbeholdt ørretfiskere. Har du en båt, har du selvsagt enda flere og bedre muligheter.
Om våren går sjøørreten på grunt vann og vårfisket skjer alltid innenfor tremetersgrensen. Fisken oppsøker varmere vann nær stranda og beiter på børstemark, stiklinger og små krepsdyr. Senere på sommeren herjer sjøørreten i sildestimene lenger ute i fjorden, mens om våren beiter den rolig på grunna langs land. Derfor trekker vi flua langsomt inn når vi fisker i kaldt vann om våren. Du kan også få torsk helt oppe ved land om våren. Den er treigere enn ørreten og får du torsk, er det tegn på at du drar inn for sakte.
Hvis det er nordavind, lavtrykk og lavvann kan du gjerne vente med å dra ut for å fiske. Men blir det vind fra sør eller sørvest og det holder seg stabilt noen dager samtidig som vannet er høyt eller på vei opp, da bør du ut. Gjerne etter jobben og bli ute til etter det er mørkt. Oppsøk sørvendte strender og fisk i pålandsvinden. Er vinden sterk, finner du ørreten i smulere vann bak odder og skjær.
Når du fisker fra land, kaster du skrått utover og trekker sakte inn. Beveg deg et stykke og kast igjen. Slik bruker du hele terrenget. Tenk på at om våren kan ørreten stå helt inne ved land. Derfor bør du først stå et stykke fra land når du kaster. Etter noen kast kan du gå nærmere men ikke under noen omstendigheter plumpe uti vannet. Om høsten er det annerledes. Da kan du til og med hell fiske etter sjøørreten med vadere.
De fleste velger fluestang etter sjøørreten, men det går også fint med sluk hvis du tåler mange bunnapp og sluktap. Litt svinn må man jo regne med. Sakte innsveiving med sluk på grunna ender ofte i bunnen. Et godt tips her er å bruke en opphengerflue foran sluken. Da kan du ta av slukkroken. Bruk blå og blank sluk.
Fluene synker saktere og vekker mindre oppmerksomhet hos fisken når den landes på vannet og fluesnøret holder redskapen flytende mer eller mindre. Bruk gjerne en stang rundt 10 fot. Ha en flott fisketur!


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Tips til seifiske

Seien er en av de fiskene vi sportsfiskere skulle være mest takknemlige for. Det finnes tallrik og i store mengder langs hele den lange kysten vår, den er sterk som en laks og den kan bli stor som en laks også. Når den attpåtil er meget velsmakende så er det ingen grunn til å la være å dra på seifiske.

Seifiske fra båt
Den som har fått sluken eller makrellhekla inn i en seistim vet at den ikke er kresen, så valg av agn er enkelt. Bruk en sildesluk, gjerne med en liten opphenger. Det øker fangstmulighetene. Innimellom kan det være litt vanskelig å komme seg ned gjennom stimen av de minste seiene og ned til de som er betydelig større. Et tips er å pakke krokene godt inn i avispapir før de slippes nedover. Papiret går etter hvert i oppløsning og sluken kom forhåpentlig gjennom småseistimen uten at de fikk bitt seg fast…..

På seinsommeren og høsten er det ikke sjelden å få de riktig store seiene i tale. Da kan det være bra og prøve seg litt med agn også – makrell er fint, sild også for den del.

Sluk og flue fra land
Når seien står nærme på land kan man i tillegg til slukstanga prøve seg med fluestanga.
En voksen sei på 2-3 kilo kjemper faktisk så godt fra seg mot ei fluestang at denne opplevelsen kommer du til å huske i lang tid etterpå. Sei er jo en fisk som kjemper i mot, og er meget velegnet til sportsfiske.

Sluker for sei:
Sildesluker i forskjellige varianter er alltid gode sluker for sei. Disse finner du ofte i tilbudskassene i sportsforretningene. Stingsild, Jensen, Atomsilda og Møresilda er gode sluker. Prøv gjerne en kystwobbler eller en jigg også. Er seien sulten sluker den faktisk alt.

FAKTA
Seien gyter som de fleste torskefiskene om vinteren fra januar til mai avhengig av hvor den er langs kysten. Yngelen klekker fritt i vannet og driver inn mot kysten. Der lever seien tett ved land den første tiden før den samler seg i stimer og begynner å jakte på mat ute i sjøen.
Norgesrekord:
22,7 kg i Saltstraumen
Fluerekorden er 9,5 kg fra Sognefjorden



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Rusefiske er tillatt fra 30. September

Fritidsfiske med ruser har lenge vært populært. Men Fiskeridirektoratet, som den gledesdreper de er, vet hvilket effektivt fiskeredskap en ruse er, har innført flere begrensninger den siste tiden. Blant annet er det for tiden totalforbud mot å fiske med ruser. Det forbudet gjelder fra 1. mai til utløpet av september.


Fra og med 1. oktober starter imidlertid fisket etter hummer. Dermed oppheves forbudet mot å benytte ruser. Men, som det heter i regelverket fra Fiskeridirektoratet at fritidsfiskere bare har lov til å fiske med til sammen ti ruser eller hummerteiner, eventuelt en kombinasjon av begge disse fangstredskapene, altså til sammen 10 enheter.

Det er imidlertid veldig viktig å merke seg at det ikke er lov å fange hummer i rusene! Havner en hummer eller flere i dette fangstredskapet er du pålagt å kaste dem tilbake i sjøen igjen. Hummeren skal kun fanges med hummerteiner.

I tillegg heter det i regelverket at hummerfisket på strekningen svenskegrensen til og med Møre og Romsdal er helt forbudt etter 30. november. Får du hummer i ruser eller teiner etter denne datoen og fram til hummerfisket startet på nytt 1. oktober 2010, må du nok dessverre kaste havets kardinal ut i havet igjen.

Fra 1. januar til 30. april er det for øvrig tillatt for en fritidsfisker å fiske med inntil 20 teiner og/eller ruser. Dette er noe den som har mulighet til det benytte seg av, det er jo flott matauk i tillegg til at man får gleden av en båttur.

Det heter også i de nye bestemmelsene at alt fritidsfiske etter ål er forbudt, hele året. Men det er fortsatt lov å bruke åleruser. Forstå det den som kan. Det gjelder bare å hive ålen på sjøen, eller hummeren, dersom den ikke fanges innenfor perioden 1. oktober til 30. november.

Men om noe fiske er forbudt er det godt å vite at krabbefisket er lovlig, hele året. Redskapsbegrensningen gjør seg imidlertid gjeldende og det innebærer som nevnt at en ikke kan bruke ruser i sommermånedene.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Hvordan skape sin egen arbeisplass hjemme    for mer informasjon om nettopp dette.

6 tips til hvordan fiske ørret med mark og stang!

1. Harving er en gammel og velkjent fiskemetode i skogsvann på Østlandet. Metoden er Spesielt Velegnet til fiske etter stor ørret. En stor markkrok egnes med flere store marker, og rykkes i overflaten når det er mørkt, helst litt vind og gjerne lett regn. Kan fiskes med lett spinnutstyr, også menn med lang meitestang.

2. I vann med jevn og fin bunn der stor ørret beiter på Bunndyr, og det gjør den faktisk i svært mange vann, vil bruk av Sokke og markkrok bak være aktuelt. Bruk tynnere sene fra en tredelt svivel til søkket i tilfelle bunnapp. Søkket DRAS eller rykkes ved bunnen med Jevne stopp, og oppvirvlet bunnslam synes å vekke Interessen hos Ørreten. Dette er vel Fordi den da vil tro på Marken er levende.

3. For å fiske like over bunnen Festes et Sokke i enden av snøret. Så kan et lite flyteelement, eksempelvis en bit av kork Festes litt ovenfor, der det også er montert en fortom med markkrok. Ved bruk av denne metoden kan man prøve seg fram til man finner den riktige høyden over bunnen.

4. I større elver med ikke altfor sterk strøm og forholdsvis grei bunn, er det svært effektivt å fiske med flere marker på kroken og lett Sokke. Bruk gjerne lang og Myk Stang, og ultra lett Haspel med flerlinjede. Kast ut et sted der elva er smal og strømmen drar agnet utover, og gå langs bredden på høyde med agnet som flyter nedover. Gi ut eller sveiv inn snorker slik at snøret ikke blir slakt og det alltid er god kontakt.

5. Målrettet fiske etter stor ørret kan være å Legge en markkrok med Sokke på bunnen på dypt vann om sommeren. Smør deg med tålmodighet og vær Forbedret på at fisken biter sjelden, men kan være stor.

6. Stikk en kortskaftet, solid krok inn helt foran på en stor Meitemark. La denne Henge etter en båt som bare driver eller ros svært sakte. Rykk med Jevne mellomrom med Stanga så marken får variert bevegelse mellom stille og "svømmende". Tar ikke en stor ørret dette under ørretfiske, kan du reise hjem!



-------------------------------------------------- -------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på Hvordan skape sin egen arbeisplass hjemme for mer informasjon om nettopp dette .

Fjesing – vår giftigste fisk!

Vil her komme med en advarsel om kanskje vår farligste fisk, fjesingen.

Fjesing er vår mest fryktede fisk, ikke på grunn av sin størrelse, men på grunn av flere giftige pigger. Dette har også gitt den navnet "helvetesfisk". I våre områder finnes den nord til Sør-Norge, mens den

er sjeldnere lengre nord i landet.

Denne fisken er likevel såpass sjelden at mange aldri får se den. Noen hyler hysterisk når de får en knurr, men denne er ikke farlig (selv om den kan ligne på fjesing). Vel, om du skulle være så heldig (eller uheldig) å få en fjesing på kroken, så vær forsiktig når du kroker av fisken. De aller fleste tilfeller av forgiftning skjer under behandling av fisken. Legg dessuten merke til at fisken - i tillegg til å være vår farligste art - også er en svært vakker fisk.
Utbredelse: Fra Marokko nordover til Norge. Middelhavet. Langs vår kyst er den vanlig lengst sør. Den kan treffes så langt nord som Trøndelag.
Beskrivelse: Langstrakt fisk med brun og blågrønn metallisk marmorering. Nedre halvdel er lys med lysebrune spetter. Kroppen smalner jevnt av bakover mot halefinnen. Markert underbitt. Øynene sitter høyt og langt fram. En kort og en lang ryggfinne. Den korte med 5-7 piggstråler. De to første av disse er likhet med piggen på gjellelokket forbundet med en giftkjertel. Hvis man blir stukket må man straks oppsøke lege. Stikk behandles med varmt vann inntil lege nås. Særlig er giften farlig for barn. Skulle man få denne arten på fiskekroken eller i garnet må den behandles med stor forsiktighet. Opptil 40 cm lang.

Fjesingen treffes helst helst på sandbunn fra ca. 5 meters dyp og ned til over 100 meter dyp. I enkelte områder kan fjesing være en vanlig art som man ofte kan få på line eller i trollgarn på sandbunn. At den finnes på grunn sandbunn har tidvis skapt frykt for å tråkke på fisken under bading ved sandstrender, uten at denne frykten dermed er berettiget. De aller fleste stikk fra fjesing påføres under (fangst-) behandling av fisken. Giftkjertlene hos fjesing fører gift til den store piggen som ligger horisontalt langs gjellelokket og til de to fremste piggstrålene på fremre ryggfinne. Til tross for dens rykte, er den også ansett som en av våre vakreste og mest fargerike fisker.

Giftig: Stikker man seg på en fjesing, vil man få en kraftig forgiftning uten at denne regnes som dødelig for mennesker. Stikkstedet vil hovne mye opp og være smertefullt. Lege skal kontaktes og hvis man har mulighet til det, anbefales på det sterkeste å rense stikkstedet med varmt vann så snart som mulig.

Matfisk: Fjesing er faktisk en matfisk lengre sør i Europa, men i Norge har vi ingen tradisjon for å spise denne fisken som vi vegrer oss for å ta på.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Din Egen Sjef    for mer informasjon om nettopp dette.

Gjennutsetting av fisk i Oslomarka

I så bynære vann som de vi finner i Oslomarka er det en stor utfordring å gjøre det mulig for alle til å få en stor og gammel fisk på Stang, også for de kommende generasjoner. De ettertraktede, voksne fiskene tas nå for tiden stadig raskere ut ved hjelp av til en hver tid bedre utstyr og spesialiserte metoder.

  Det har Derfor blitt ekstra viktig å huske på at de store fiskene er gamle og i fåtall. Husk også at rovfiskene fungerer som et økologisk filter som konstant reduserer rekrutteringen av småfisk. Vi vil jo ikke det skal bli for mye småfisk, da dette ofte fører til at det rett og slett blir for lite mat til fisken. Dette vil igjen føre til at de ikke vokser seg store.
  For å ivareta sportsfiskeverdien med å ha mest mulig stor fisk, og å bidra til å ta vare på den naturlige, økologiske Balansen, anbefales det å sette ut igjen stor fisk av alle arter og heller Bruke noen av de mellomstore til mat.
  Akkumulering av luftbårne miljøgifter i kjøttet hos gammel rovfisk, som står øverst på næringsstigen, fører til at også at det er de mer tallrike små og mellomstore individene som er best egnet til mat. Trofèfiskene gjør seg best ute i vannet på alle måter.

  Ørretbestandene suppleres med Settefisk etter behov og er Derfor godt tilpasset et vanlig uttak av matfisk i form av vanlig sportsfiske. Mange tjern Elsker beskattes med et mye større uttak enn i dag. Vær for all del ikke redd for å beholde den Ørreten du får. I overbefolkede ørretvann gjelder så klart ikke minstemålet (25 cm), ta gjerne opp alle småørret du får i Slike vann, de har faktisk godt av litt utfiske.

  Rekrutteringen av røye er stort sett alltid i enormt overskudd. Ta opp alt du får av smårøye og legg de heller igjen på isen om det er for smått til å spises. Noen svært få Royer mellom 1-2 kg forekommer i enkelte av vannene. Disse er kannibaler og begrenser den enorme røyerekrutteringen via konstant predasjon.

  I Oslomarka er det satt et maksmål på Gjedde på 80 cm. Alle Gjedde som er større enn dette skal settes ut igjen mest mulig uskadet. Husk en tang til å løsne kroken når du fisker Gjedde. Gjedda hører hjemme helt øverst i næringspyramiden. I enden av såpass lange Næringskjeder bør man så klart alltid være litt Forsiktig med uttaket. Det blir viktigere å drive gjenutsetting jo større gjeddene er og jo mindre vannet er. Hva som Menes med "stor Gjedde" varierer fra vann til vann etter næringstilgangen. I de fleste næringsfattige vann i Oslomarka er det langt mellom gjedder som rekker å bli noe særlig over 2 kilo før de fiskes opp. Stor Gjedde er en Glimrende sportsfisk og målet er å bevare disse individene lengst mulig. Gjedda har også en nyttig regulerende funksjon siden de er kannibaler. Tidligere trodde man at det var sunt for Ørreten å ta ut storgjedda. Men i vann hvor Gjedda er etablert vil det alltid gytes et enormt overskudd av gjedderogn uansett hvor mange gjedder som fiskes ut. Siden Gjedda er en effektiv Kannibal vil et uttak av de store medføre at det på sikt blir vesentlig Tettere av uinteressante smågjedder.

  Abbor over 500g kan sammenliknes med beskrivelsen av Gjedde over og bør helst settes tilbake, iallefall i mindre tjern. Rekrutteringen er i overskudd uansett, så Kannibalene må hindre overbefolkning på egen hånd.


Kilde: Bloggen på hjemmesida mi!



-------------------------------------------------- -----------------------

  Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.
 
 

  Se her på Hvordan skape sin egen arbeisplass hjemme for mer informasjon om nettopp dette .

Rømt ”torsk” i Trondheimsfjorden

NRK Trøndelag melder torsdag 24.09.-09 at store mengder oppdrettstorsk har blitt tatt på garn i Trondheimsfjorden

Onsdag ble det kjent at Naturvernforbundet har anmeldt Frengen Havbruk på Ytterøy i forbindelse med at det har rømt torsk fra anlegget.
Frengen Havbruk som driver oppdrettsanlegget. Daglig leder Kjell Audun Fenstad ved Frengen Havbruk uttalte til NRK Trøndelag onsdag at man nylig oppdaget et hull i en av mærdene ved en rutineinspeksjon.
Han har ingen forklaring på hvordan hullet har oppstått og selskapet har anmeldt saken til politiet.

At dette i høyeste grad er blitt en politisak understrekes av at også Frengen Havbruk har levert inn ei politianmeldelse. Dette har de gjort på bakgrunn av det de oppfatter som et mistenkelig hull i en av merdene ved anlegget. Skaden ble avdekket tirsdag.

Oppfordrer til fiske
Fiskeridirektoratet oppfordrer nå til gjenfangst av rømt oppdrettstorsk rundt Ytterøya, i Skarnsundet og i hele fjordbassenget øst for Ytterøya.
– Fiskeridirektoratet ønsker at mest mulig av den rømte torsken blir fisket opp. Fisken som antas å være på rømmen er fra et halvt til 2 og et halvt kilo, og egner seg godt til menneskemat. Erfaringsmessig vil rømt oppdrettstorsk trekke mot bunnen på grunt vann og den vil gjerne holde seg innenfor en radius på 5 – 6 km fra anlegget den første tiden etter rømmingen, opplyser Ståle Hansen i Fiskeridirektoratet.
Ifølge Hansen kan en rundt hele Ytterøya forvente å få av denne fisken. Også i Skarnsundet og i hele fjordbassenget øst for Ytterøya kan en anta at fisken vil oppholde seg en tid framover. Fiskeridirektoratet minner om at de som ikke er registrert som yrkesfiskere kan benytte inntil 210 meter garn. Garn med større maskevidde enn 32 m.m. skal senkes mer enn 3 meter under overflaten.

Annen farge
Torsken som har gått i oppdrettsanlegg er svært lik den ville torsken, men skiller seg ut ved at den har en annen farge enn den lokale fisken og har ofte slitasje på finnene. Et annet tegn en kan se etter, er om torsken har utviklet rogn eller gonade. Dette skal den normalt ikke ha på den årstiden, men ettersom denne fisken har gått i kunstig lys, er kjønnsmodningen utsatt og kan da komme på denne tiden, opplyser direktoratet.
Fiskeridirektoratet vil gjerne ha beskjed hvis oppdrettstorsk fanges, gjerne med opplysninger om antall, størrelse og stedsangivelse for fangsten, sier Ståle Hansen.

Fiskeridirektoratet oppfordrer folk til å fiske den rømte oppdrettstorsken, - det er utrolig frekt av dem å si slikt. Siden de selv er henfalne til Markedsfundamentalismen, så er det vel det minste de kan tilby å betale godt for at noen i det hele tatt skal tenke tanken på dette. Det er miljøsvina sjøl som skal fjerne sitt eget søppel, og de kan også spise sitt eget søppel. For all del, ikke finn på å spise dette svineriet! Dere kan overhodet ikke være sikker på hva "torsken" har fått i seg av medisiner og vaksine, og for med miljøgifter.


Kilde: Bloggen på hjemmesida mi!


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Hvordan skape sin egen arbeisplass hjemme    for mer informasjon om nettopp dette.

Oterfiske, ett spennende fiske!

Å fiske med oter er en av mine favoritter, er jo så morsomt å kunne hale inn den ene ørreten etter den andre, selv om mange kanskje ikke syns dette er sportsfiske.


Spesielt etter sankthans når insektene våkner, begynner fluefisket å ta seg kraftig opp. Å fiske med flue og dupp, oter eller vanlig fluefiske blir ved de rette forholdene perfekt i våre mange og flotte fjellvann.


Hvis det da er mulig å gå langs land uten for mange sprell naturligvis. For små vann og tjern med mye vegetasjon, planter og lignende nær land er det faktisk mye enklere, om man er to da naturligvis, å gå på hver sin side av vannet med snøret mellom seg. Man unngår da at snøret setter seg fast i greiner og lignende langs bredden, og man kan hale inn fisken på den siden dette er mest egnet for.

Vinden er ikke uten betydning for oterfiskeren. Med en svak vind som lager små, tette bølger får vi en såkalt oterbris.


Dette er den samme vinden som er som skapt for fiske med dupp og mark. Da er ikke ørreten for sky, og den får lettere tak i fluene enn ved for store krasse bølger. En allmenn oppfatning er nok at med en fin oterbris på vannet, fås mest fisk ved å dra oteren mot vinden, og dette stemmer bra med mine erfaringer på området.


I dagens "in-tider" er oterfiske ikke kategorisert som høyverdig sportfiske. Likevel kan man ikke komme unna at det å få ørret på håndsnøre er en nervepirrende opplevelse som hører til i manges tradisjonelle friluftsliv. Sammenlignet med dorgefiske med woblere etc fra båt må vel oterfiske fra land være mer enn akseptert eller hva?


Valg av fluer og farger til oterfluene er også et stort spørsmål, og dette blir en smakssak. På sportsbutikker finnes det ulike fluepakker for ulike behov. Svorne fluefiskere fnyser ofte av disse, og av og til med rette. For fjellfiske er boken så absolutt å anbefale Fjellfiske av Gunnar Westrin. Boken inneholder smørbrødlister over forfatterens favorittfluer. Men fisken tar jo på mange andre fluer og, så her er det bare å bruke egne favorittfluer.



Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Kilde: Bloggen på hjemmesida mi!


Se her på     JobbHjemmefra    for mer informasjon om nettopp dette.