Hvordan finne fisken?

Når du skal på fisketur må du ta hensyn til at det ikke er tilfeldig hvor du finner fisken. Fisken finner du der hvor maten er. Hvis du ikke er kjent, er det enkleste kanskje å spørre lokalkjente fiskere. Men med litt erfaring og hjelp fra et godt sjøkart og ekkolodd finner du raskt de gode plassene selv.

Mange havfiskere drar kanskje en time eller mer for å komme til gode fiskeplasser, når det ofte er et rimelig godt fiske kloss opptil land. Her er bunnforholdene varierte, og mangfoldet stort. Fisken er vanligvis av et noe mindre kaliber inne ved land, men det er ofte mange av dem. Torsk, sei, lyr, hvitting, sypike, knurr, berggylte og ulike flatfisker er bare noen av artene du kan fange kun få meter fra land.

Om kvelden er det som nevnt ofte et godt fiske nær land, og da kan det også hende du treffer på storfisk. En av mine favorittmetoder er dorging så nært opptil land jeg tør å gå. Midt på sommeren blir det ofte for varmt inne ved land, og man må oppsøke fisken på dypere vann.



Grunner og fjelltopper som stikker opp over en ellers konturløs havbunn er ofte sikre plasser. Disse finner du som regel avmerket på sjøkart. De varierte bunnforholdene på og like i nærheten av grunner og topper er grobunn for ulike organismer som igjen lokker til seg fisk av forskjellige slag.

Grunnene behøver ikke nødvendigvis være så store. Ofte kan noen få steiner på en slett mudder- eller sandbunn konsentrere store mengder fisk. Slike små ”grunner” kan være vanskelige å finne. Den beste metoden er å fiske fra drivende båt, så vil du før eller senere finne slike små lommer med fisk.



Vrak er grobunn for mange marine organismer som, i likhet med grunner, lokker til seg store mengder småfisk. Disse igjen lokker til seg rovfisk av alle slag. Ikke uten grunn har de mange vrakene fra 1. og 2. verdenskrig i den Engelske Kanal blitt populære fiskeplasser. Havål, stor torsk, lange, lyr, havabbor, piggvar og slettvar frekventerer ofte vrak. Vrakfiske er ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men vi har en hel del av dem som det sikkert vil lønne seg å utforske.



Smale sund og dyprenner forsterker ofte tidevannseffekten noe som fører til at byttefisk og andre fødeorganismer konsentreres her. Dype sund med mudder eller leirbunn er ofte et eldorado for lange, hyse, stor hvitting og vassild (Drøbaksundet!), og pelagiske jegere som sei, lyr og pigghå.

Grunne sund er ofte hjemsted for hvitting, hyse, knurr og ulike flatfisker (særlig sandflyndre).



Bratte skrenter inne ved land eller på grunner lenger til havs er klassiske fiskeplasser for stor lange, brosme, kveite og ulike skater. Fisken står ofte i overgangen mellom skrenten og bunnen som kan bestå av mudder eller sand. I Langesundsbukta fiskes det ofte på slike plasser. Grunnen til at det er slikt godt fiske ved Langesund er at Norskerenna slutter her, og går nærmere land enn noe annet sted langs kysten. Man må imidlertid være godt kjent, og som regel ankre opp for i det hele tatt å få noe. Presisjonsoppankring på flere 100 meters dyp er ikke for hvem som helst!

Ha en fin fisketur!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

DesktopLightning - Click Here For Free Traffic