lørdag 10. oktober 2009

Slik lander du middagen


De fleste mener at man bør ta fisken i land med håv eller klepp. Men mye av fiskingen etter fjellfisk går for seg langt fra folk og vei. Man må drasse på en sekk som er alt for tung fra før. Da er det bedre å lande fisken med hendene.


Når fisken biter er det viktig å være våken og ha hendene på sveiven på snella og i tillegg gjøre et lite motrykk med det samme du merker fiken hugge. Krokene vil dermed feste seg godt i fiskekjeften og gjør det trygt å sveive fisken inn. Man kan ofte, i alle fall jeg, miste taket om sveiven i forskrekkelsen over at fisken hugger. Det vil for det ofteste skyldes at man er ukonsentrert og heller tenker på alt annet. Dermed blir det kanskje ikke middagen av denne fiken. Så husk å holde godt rundt sveiva!

Når du sveiver fisken inn er det om å gjøre å holde den under vannflata og ikke la den komme nær bunnen med sine steiner og mange gjemmesteder. Snøret bør holdes stramt med brems og stang som vil gjøre fiskens brå rykninger til elastiske og myke bevegelser i snøret.

Benytter du snøre av den stive typen, bør du bytte ut ca. 2 stanglengder av den ytterste tråden med vanlig nylon så er det problemet løst. Selv om fjellfisk som går i været er et syn for guder, er det nettopp da fisken kan få slakke på snøret og slite seg løs.

For små- og mellomstor fisk (alt under halvkiloen) kan man bare slenge fisken på land i en elegant bevegelse. Slit den litt ut før den dras mot land og vippes videre opp på bredden i ett og samme drag.

Når fisken er større er det desto mer spennende, her er det to muligheter. Man kan finne en fin bredd uten kant der man kan dra fisken rett på land, eller ved rett og slett å ta fisken med et grep over nakken/gjellene. Uansett hva man velger må man finne seg i å måtte gå litt på langs av bredden for å finne et egnet sted. Her er det en stor fordel å ha slitt ut fisken før landingen.

Skulle fisken ha krefter igjen kan du være sikker på at den finner det for godt å ta et siste utras på ditt mest sårbare tidspunkt. Når du skal ta fisken over nakken er det viktig at hånden nærmer seg fisken litt bakfra og i rolige bevegelser.

Da er det bare å ha en fin fisketur.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Sjef Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

fredag 9. oktober 2009

Fiske i indre Oslofjord


Det er mange som prøver fiskelykken langs bryggekanten her i Oslo, langt ifra bare turistene. Også ihuga hobbyfiskere tar stanga fatt og kaster ut sluken i håp om at fisken skal bite.


Og det er faktisk ikke bare søppel som skjuler seg under overflaten. Her, helt innerst i Oslofjorden, er det fremdeles høye konsentrasjoner av blant annet miljøgiften PCB.


Til tross for det store og kostbare arbeidet med å grave opp og flytte giftig slam fra havnebassenget og lengre ut i fjorden, er det fremdeles mye som må gjøres for at vannet skal kunne friskmeldes. Blant annet øker innholdet av næringssalter i vannet.

Flere steder er også oksygeninnholdet i vannet for lavt, noe som gjør det umulig for fisken å leve der. Men selv med miljøutfordringene advares det ikke direkte mot å spise fisken utenfor kaia, selv om jeg personlig ikke ville ha spist den. Lengre ute i fjorden er det mer friskt vann og dermed friskere fisk.

- Du kan ta litt estetiske hensyn. Ser fisken frisk og fin ut, så er det helt greit. Ser den dårlig og syk ut, lar du være.

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) fraråder folk å fisk og blåskjell fra den indre Oslofjorden. Målinger viser at fisk og blåskjell i indre Oslofjord inneholder mer av miljøgiften TBT enn tidligere. Samtidig er nivået av miljøgiften PCB det samme som tidligere i torskelever. SNT baserer seg på en undersøkelse Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har utført.

Fiskehistoriene fra Oslofjorden er mange, men det er langt mellom de som omhandler stortorsken.Vil gjerne anbefale å ta turen til Bunnefjorden, den er overraskende ren og, det er ikke sjelden at store stimer med sild og brisling søker langt inn i fjordarmen. Og stimene trekker selvfølgelig rovfisk med seg. Fjorden er ikke bare kjent for et meget godt hvittingfiske. Vinterstid finner mang en isfisker veien ut på fjordisen hvor det til tider tas godt med velvoksen gyteferdig torsk.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.



Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Er sik egnet til oppdrettsfisk?

Fiskeriforskning har i utført forsøk i samarbeid med Norges fiskerihøgskole som viser at sik egner seg meget godt som oppdrettsfisk.
Forskerne har fanget vill fisk og har klart å få fram over 3000 fisk. Disse har i løpet av et år vokst til en vekt på rundt 4 hekto.
Forskerne har fanget den ville fisken i Finmark, og av den yngelen som de har fått fram har faktisk over 95 prosent overlevd. Dette bekrefter at sik – (Coregunus lavaretus) er en fisk som det er verd å satse på å oppdrette i framtiden.
Siken vokser raskt, utnytter foret meget godt og trives også godt med å leve tett sammen. Noe som her vil ha betydning for oppdrettsnæringen er at siken blir sent kjønnsmoden og det er et godt kriterium for hurtigere vekst og meget god kvalitet. Dette har igjen stor betydning for lønnsomheten i næringen.
I Finland har man drevet med oppdrett av sik siden 1995, og er i dag kommet opp i en produksjon på 1000 tonn per år. Fisken er slaktemoden når den når rundt 7 hekto, og er da betalt med rundt 55 kr pr kg.
Siken er en meget god mat fisk som sikkert smaker bedre når man fisker den selv.

Vil her gjerne ta med en oppskrift på meget velsmakende fiskekaker av sik.

Ingredienser: 1/2 kg renset sik, 2 ts salt, pepper,1 ss potetmel, 1 egg , 1 ss hakket løk,3 ss melk
Mal siken to ganger i en kjøttkvern og bland inn de øvrige ingrediensene. Bearbeid fiskedeigen godt før du former den med skje til kaker, som stekes i godt brunet fett på panne. Sikkakene er utrolig gode og kan spises med kokte poteter eller brød til.

Tar med en utmerket suppe når jeg først er i gang.

Sik, renses, fileteres og kokes. Det kokes kraft av det du får til overs (hode, bein og skinn) i ca. 20 minutter ved svak varme. Smør smeltes i en kasserolle, mel tilsettes (blandingsforhold 1:1) spe det med kokende melk under stadig omrøring til den er passe tykk. Finhakket løk, litt salt og pepper må du også ha i suppen. Gi den et godt oppkok før den slås over kokt sikfilet og kokte poteter som er lagt på en tallerken. Et dryss med gressløk setter en spiss på retten.

Kos deg med et velsmakende måltid.





---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.



Se her på     Bestem Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

torsdag 8. oktober 2009

Fisken biter i fjorden


I det iskalde vannet rett utenfor Oslo lar både torsk og sjøørret seg friste. Gå ikke glipp av en stor fiskeopplevelse.


Å rusle en tur med fiskestangen langs strender og svaberg godt innenfor bygrensen er et utmerket alternativ til andre, høstlige og vinterlige aktiviteter. Og det beste av , det er mulig å få fisken til å bite også i Oslofjorden.
Du trenger ikke kostbart utstyr
Den hittil milde vinteren gir store muligheter for en flott fangst. Spesielt er det torsk og sjøørret som du med letthet kan ta med stang fra land.
Man behøver slett ikke dyrt utstyr og lang erfaring for å oppleve de store fiskeopplevelsene.
- Det finnes gode nybegynnersett til rundt 500 kroner. Men blir man hekta, kan det lønne seg å legge litt ekstra i fiskeutstyret, men husk det er absolutt ikke prisen på utstyret som teller. Regn med rundt tusenlappen for stang og snelle.

Torsken går inn på grunt vann for å lete etter krabbe på høsten og vinteren. Vær på utkikk etter steder med variable grunnforhold. Tang, steiner og sand om hverandre er ypperlig. Og fisk når det er høyvann. Torsken, annen fisk også for den del, biter merkbart dårligere ved fjære sjø.
- Bruk lette sluker som ikke synker så fort. Og senetykkelse på rundt 0,30 millimeter. Mange har en tendens til å bruke altfor tungt utstyr i sjøen.
Såkalte Jig heads, med tilhørende løse kropper, er noe som har vist seg ekstra effektivt når du fisker etter torsken.
- De myke, løse kroppene er satt inn med en lukt som frister torsken. Kast ut som med en sluk, la den synke, sveiv inn noen meter - og la den synke igjen. Blant sluker er det farger som teller på denne mørke årstiden. Gult, rødt og oransje frister torsken nå, forteller eksperten.
Sjøørret

Sjøørreten leter du etter ytterst på odder, gjerne mellom sund, der det er strøm i sjøen.
- Sjøørreten fisker du best på den varmeste tiden på dagen. Blanke, slanke, sildelignende sluker er tingen. Og ikke vær redd for å sette litt fart på sluken. Bare husk på at det nå er mye sliten sjøørret i fjorden.
Mye av fisken er nærmest blitt spylt ut i fjorden på grunn av den sterke vannføringen i elvene, der den har vært for å gyte. Sjøørreten skal være blank og feit. Slipp den tynne, slitne fisken ut igjen. Og minstemålet er 35 centimeter.
Lykke til med fisketuren.




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.



Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

onsdag 7. oktober 2009

Krabbefiske – en opplevelse!

Krabbefangst er attåtnæring for mange fiskere, foruten en utbredt matauk og hobby langs store deler av den norske kysten.
I det følgende er det fangst av taskekrabbe som først og fremst beskrives. Trollkrabbe kan forekome i teinefisket men blir som regel kastet ut igjen.
Fangst av krabbe foregår først og fremst som teinefiske. De gamle teinene var bygd i tre og var sylinderformet med traktformet åpning (kalv eller kolv) i begge ender. Det var lokk på midten til å legge inn åte og ta ut fangsten i. Lukten av agnet tiltrakk seg krabben, og når den først var inne, slapp den ikke ut. Hummer forekom nok i teinene, men sjelden - de hadde ikke matvaner og trives ikke på samme dybde. Krabben liker best ferskmat. Moderne teiner er lagd av plast, og kan se annerledes ut, men prinsippet er det samme.
Mange steder langs kysten trekker krabben opp på grunt vann etter solnedgang for å beite på rur og blåskjell langs fjæra.
Den kan da tas med rive eller krabbehov eller med hendene. Det siste krever at en har lært seg hvordan en tar opp en krabbe uten å håndhilse på den, jeg kan underskrive på at den biter virkelig hardt. De fleste krabbeturer starter med at en tar en lettbåt eller annen farkost med lavt fribord på slep ut i havgapet. Så fisker man en stund, før en gjør strandhogg og fyrer opp et kaffebål. Er man heldig med tid og sted, kan et raid i fjæresteinene gi de første krabbene. Etter at det er blitt mørkt er lys viktig. Her har alle kjente lykter og patenter vært i bruk fra karbid- og petromaxlamper til billys og batteri. Moderne diodelamper er det siste. Dette er et veldig morsomt fiske.
Viktig å huske når man skal fiske med teiner er at Kuler/Blåser skal være merket med navn og adresse.

Regelverk for fiske med krabbeteiner fra 2009
I perioden da hummeren er fredet er det ulike dybdebegrensinger for krabbeteiner. For å være på den sikre siden, bør du lese regelverket for hummerfiske ettersom det er satt krav og begrensinger til fiske med krabbeteiner i hummerens fredningsperiode.

Ha en flott tur i skjærgården.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

tirsdag 6. oktober 2009

Noen tips før du drar på isfiske.

Isfiske kan være noe av det mest spennende fisket. For å få mest mulig ut av isfisketuren din, er det viktig du er klar for det som venter deg. Det en del ting som er svært viktig å huske, noen ting som ikke er så viktig og andre ting som bare hjelper deg i meget spesielle situasjoner.
Sørg for å ha med godt med varme klær, det er utrolig mange som har fått isfisketuren ødelagt av for lite eller ikke varme nok klær. Termodresser er utrolig varme og gode. Det er jo ingen vits i å sitte å fryse, da har man det bedre hjemme i sofaen.

Ut på våren når det er bløtt og fare for overvann, må man ha vanntette klær, for ikke å snakke om sko/støvler.
Å ha noe å sitte på kan være forskjellen på en vellykket tur og en der du må dra hjem nesten med en gang. En stolsekk som er gode å bære kan være en smart ting å investere i. En isfiskekasse kan du enkelt lage selv av en plastkasse hvis du ikke vil kjøpe den. Et liggeunderlag kan det også være lurt å bringe med, da kan du ligge tørt på magen og kikke ned i hullet. En isøse er også meget kjekt å ta med, blir veldig kaldt å tømme hullet for is med hendene. Glem for all del ikke ispigger og tau i tilfelle uhellet skulle være ute.
Sesongen starter så fort isen har lagt seg, is på 15 – 20 cm er som regel tykk nok, er lurt å bore noen hull på vei ut for å være på den sikre siden.
Ørreten står mye i ro på bunnen om vinteren. Den beste tiden for isfiske etter ørret er derfor rett etter at isen har lagt seg, og når vannet begynner å bli varmere igjen i mars en gang. Røya er derimot mer sulten og aktiv. Den søker mat hele vinteren.
Det er en fordel om du kjenner til vannet før du drar utpå for å fiske. Gjør du ikke det er et hint at ser du blodflekker ved et gammelt hull så har det vært tatt fisk der.
Til agn er det mest vanlig å bruke maggot, fjærmygglarver og mark. Maggoten holder seg lengre slik at du slipper å bytte så ofte. Det finnes også en del kunstig agn på markedet, dette har den fordelen at holdbarheten er nærmest ubegrenset.

Ha en flott tur på isen, glem ikke å ta med kaffe.



---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

mandag 5. oktober 2009

Fin ørret i mjøs-området!

Mange har vel prøvd å fiske etter ørret i Mjøsa. Men har du tenkt på at det renner 40 – 50 små og store elver ut i Mjøsa og mange av dem har stor ørret og der er det store muligheter til å få fine fangster.

Ørreten tilbringer flere år i rennende vann, før den finner vegen ut i Mjøsa der de begynner et liv der annen fisk står på menyen. Krøkle, lagesild og sik er de viktigste byttefiskene for ørreten.

Når ørretene skal gyte om høsten, vandrer de tilbake til den bekken eller elva de ble klekket i.
Mange av gytebekkene er for små til at det kan drives sportsfiske. Flere av dem produserer mye fisk som kan fanges i selve Mjøsa.
Generell fredningstid er fra og med 1. september til og med 30. april. Det er også verdt å merke seg at det er særskilte forskrifter i mange elver.

I LILLEHAMMER-OMRÅDET er det tre gode ørretelver med tilknytning til Mjøsa.

I Gudbrandsdalslågen kan den storvokste hunderørreten fanges på en strekning på 15 kilometer, og elva gir årlig fra seg stor ørret på åtte til ti kilo.
Ovenfor Hunderfossen er det en strekning på over seks mil der man kan fiske storørret. Dette inkluderer Losna, som er et innsjølignende parti av Lågen, og som regnes som den beste fiskeplassen i elva. Her blandes storørret fra Mjøsa, og ørret som har levd hele livet i Losna, Lågen og sidebekkene. Mange sidebekker har lokale storørretstammer, flere av dem er truet.
Det er fisketid hele året, men fredning fra isløsning til 20. mai.
GAUSA RENNER UT sammen med Lågen like nord for Lillehammer. Storørret kan fiskes på en strekning på drøyt 20 kilometer. Mange sidebekker brukes også som gyteplasser, men flere av dem er forringet. Vanlig fiskestørrelse er en til fire kilo, med enkelte større individer. Fisket avhengig av riktig vannstand. Fin flueelv og best fiske fra Follebu og oppover.

Rinda renner ut ved Vingrom sør for Lillehammer. Rundt fire kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten, men bestanden er tynn og sårbar


I GJØVIK-OMRÅDET er det også tre elver som peker seg ut.

Vismunda har utspring i over 1.000 meters høyde og ender ved Biri. Rundt fire kilometer er tilgjengelig for ørreten. Elva har en tynn bestand med gytefisk på en til tre kilo.
Stokkelva renner gjennom Snertingdalen og ut ved Stokke. Elva er regulert, den har en liten og sårbar bestand av småvokst fisk, og bare 300 meter er tilgjengelig for mjøsørreten.
Hunnselva kommer fra Einavatnet og renner ut ved Gjøvik. Kun en kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten
DE TRE STORE gyteelvene på hedmarkssiden er Flagstadelva, Svartelva og Brumunda.

Flagstadelva har utløp i Åkersvika. Rundt 20 kilometer elv er tilgjengelig for mjøsørreten. Flagstadelva var en populær fiskeelv, men ørreten ble nesten utryddet av surt vann og forurensning.
Kalking og andre tiltak har fått ørreten tilbake, og stammen karakteriseres i dag som god. Gytefisken er vanligvis fra en til tre kilo, men større fisk forekommer. Elva har en god stamme av lokal brunørret.
Svartelva har sin kilde i Rokosjøen og renner ut i Åkersvika. Elva er en viktig bidragsyter av ørretsmolt til Mjøsa, og over 50 kilometer elv og gytebekker er tilgjengelig. Gytefisken veier vanligvis mellom en og fire kilo, men ørret på 11 kilo skal være fanget. Svartelva er en liten elv, som kan være vanskelig å fiske i. Det er ofte for tørt i fiskesesongen.


BRUMUNDA renner ut i Furnesfjorden ved Brumunddal. Ørreten kan vandre 21 kilometer opp til Bergsbufallet. Brumunda er relativt stri og storsteinete med enkelte kulper. Storørretbestanden er Mjøsas mest tallrike, og det anslås at mellom 1.000 og 1.500 gytefisk vandrer opp hvert år. Gytefisken kan bli opptil fem kilo, men er sjelden over 65 centimeter. Stammen styrkes med årlige utsettinger. Brumunda er en populær sportsfiskeelv, og fangstene har økt de siste årene.

Men også de mindre elvene byr på stor ørret. På 60-tallet ble det tatt en ørret på over ti kilo i Fura, en mindre elv som ender opp i Svartelva.
Moelva er kort. Næra er kilde og elva møter Mjøsa ved Moelv. Elva har en god bestand forholdsvis småvokst ørret. På de tre kilometerne av elva som er tilgjengelig for ørreten drives sportsfiske.
Vil oppfordre alle som har mulighet for det til å ta med stanga og ta en tur til en av disse elvene, ørreten er fin og opplevelsen enda bedre.


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

søndag 4. oktober 2009

Snart kan norske forskere klone torsk.

I Bergen svømmer nå en generasjon yngel med arvemateriale bare fra moren.

Det vanlige er å ha halvparten fra mor og halvparten fra far.
Fisken som produseres nå, kalles gynogenetisk. Neste skritt er fisk med kromosom som er helt identiske. Dette arbeidet starter til vinteren.
Utviklinga av klona torsk skjer over flere generasjoner. Den fisken som er produsert nå, vert kalla gynogenetisk, den har arvemateriale bare frå mora, men vert ikke regna for å være klonet. For å kunne regnes som klona, må fisken sine kromosom være 100 % like, og det er neste ledd i utviklinga.

Viktig redskap mot bakterier
Havforskningsinstituttet opplyser at målet med arbeidet er å lage klonet torsk. Fisken klones ikke for å bli menneskemat. Fisk med like gener gir unike muligheter til å finne virkningen av hvert enkelt gen. Det kan i sin tur bli et viktig verktøy for å få bukt med sykdomsproblemer og parasitter i oppdrettsnæringen. o
– Målet med det arbeidet vi gjør nå, er å lage klonet torsk, og årets yngel er et skritt på veien. Klonet fisk gir oss anledning til blant annet å finne ut hvilke gener som gjør at noen fisker er resistent mot enkelte bakterier, forteller forsker Tom Hansen.
Selve produksjonen av den gynogenetiske fisken skjer ved at genene i hannfisken sin sperma blir ødelagte ved hjelp av UV-stråling. Spermen er framleis aktiv, og starter befruktningsprosessen, men fordi genene er øydelagte blir det ikke overført arvemateriale fra hannfisken.

Deretter blir egga utsatt for høyt trykk på et bestemt tidspunkt i utviklinga. Det hindrer at ”ekstra” kromosommateriale frå mora blir skilt ut frå egget, og dermed har egget to kromosom som begge inneheld arvemateriale frå mora. Det vanlige er å ha to kromosom, der det ene er arvemateriale frå faren og det andre frå mora. Deretter går utviklinga som vanlig.

Når man starter produksjonen av klona fisk, vil man også bruke høgt trykk, men det må bli gjort seinere i eggutviklinga. Dette arbeidet starter vinteren 2010, opplyser Havforskingsinstituttet.
Hvilke farer kan genteknologien føre til?
DNA fra genmanipulert mat kan komme over i bakterier og celler i kroppen vår og kanskje kan genmanipulert mat kan påvirke oss på forskjellige måter eller danne nye stoffer som kanksje vil føre til allergiske reaksjoner.
I dag advarer forskere oss mot å tro at hvordan vi utvikler oss er styrt av genene. For det første er samspillet mellom alle genene svært komplisert. For det andre er det ikke bare genene, men også de mulighetene vi får og miljøet rundt oss som er med på å forme oss.

Mitt spørsmål til dette må da bli; er det bra og holde på å tukle med naturen på denne måten?????

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.