Snart kan norske forskere klone torsk.

I Bergen svømmer nå en generasjon yngel med arvemateriale bare fra moren.

Det vanlige er å ha halvparten fra mor og halvparten fra far.
Fisken som produseres nå, kalles gynogenetisk. Neste skritt er fisk med kromosom som er helt identiske. Dette arbeidet starter til vinteren.
Utviklinga av klona torsk skjer over flere generasjoner. Den fisken som er produsert nå, vert kalla gynogenetisk, den har arvemateriale bare frå mora, men vert ikke regna for å være klonet. For å kunne regnes som klona, må fisken sine kromosom være 100 % like, og det er neste ledd i utviklinga.

Viktig redskap mot bakterier
Havforskningsinstituttet opplyser at målet med arbeidet er å lage klonet torsk. Fisken klones ikke for å bli menneskemat. Fisk med like gener gir unike muligheter til å finne virkningen av hvert enkelt gen. Det kan i sin tur bli et viktig verktøy for å få bukt med sykdomsproblemer og parasitter i oppdrettsnæringen. o
– Målet med det arbeidet vi gjør nå, er å lage klonet torsk, og årets yngel er et skritt på veien. Klonet fisk gir oss anledning til blant annet å finne ut hvilke gener som gjør at noen fisker er resistent mot enkelte bakterier, forteller forsker Tom Hansen.
Selve produksjonen av den gynogenetiske fisken skjer ved at genene i hannfisken sin sperma blir ødelagte ved hjelp av UV-stråling. Spermen er framleis aktiv, og starter befruktningsprosessen, men fordi genene er øydelagte blir det ikke overført arvemateriale fra hannfisken.

Deretter blir egga utsatt for høyt trykk på et bestemt tidspunkt i utviklinga. Det hindrer at ”ekstra” kromosommateriale frå mora blir skilt ut frå egget, og dermed har egget to kromosom som begge inneheld arvemateriale frå mora. Det vanlige er å ha to kromosom, der det ene er arvemateriale frå faren og det andre frå mora. Deretter går utviklinga som vanlig.

Når man starter produksjonen av klona fisk, vil man også bruke høgt trykk, men det må bli gjort seinere i eggutviklinga. Dette arbeidet starter vinteren 2010, opplyser Havforskingsinstituttet.
Hvilke farer kan genteknologien føre til?
DNA fra genmanipulert mat kan komme over i bakterier og celler i kroppen vår og kanskje kan genmanipulert mat kan påvirke oss på forskjellige måter eller danne nye stoffer som kanksje vil føre til allergiske reaksjoner.
I dag advarer forskere oss mot å tro at hvordan vi utvikler oss er styrt av genene. For det første er samspillet mellom alle genene svært komplisert. For det andre er det ikke bare genene, men også de mulighetene vi får og miljøet rundt oss som er med på å forme oss.

Mitt spørsmål til dette må da bli; er det bra og holde på å tukle med naturen på denne måten?????

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.