Breiflabben, ikke akkurat noen skjønnhet

Breiflabben er utbredt i hele det østlige Nord-Atlanterhavet, finnes også ved Amerikas østkyst. Også fra Fra Vest-Afrika, Middelhavet, Svartehavet, nordover til Island og Barentshavet. Den er vanlig langs hele kysten av Norge.

Dette er en bunnfisk som umulig kan sammenlignes eller forveksles med noen andre arter. Hodet er meget bredt og helt enormt i forhold til resten av kroppen. Den ser ut som den bare består av hode og hale. Halen er den delen som går til mat, og den er en utsøkt delikatesse, men utgjør vel ikke mer enn 10 – 15 prosent av hele fisken. Munnen er meget bred, og derav navnet breiflabb. Munnen er veldig bred og fra haken henger det en rekke hudfolder. Fargen er lysebrun med en varierende mengde med mørkere flekker. Undersiden er flat og helt hvit. Regnbuehinnen har nydelig marmorering. Det er gjort fangst av breiflabb på over 50 kg, og det er ikke uvanlig å få den på over 10 kg.

Den er en utpreget bunnfisk som trives best på bløt bunn, hvor den mye av tiden ligger delvis nedgravd og venter på sitt bytte. Selv om den trives på bløtbunn er det ikke uvanlig å treffe på breiflabben helt oppe i tareskogen, den finnes på dybder helt ned til 1500 meter, selv om den treffes oftest på grunt vann.

Gytingen forgår på store dyp på vårparten. De nyklekte eggene henger sammen i opptil 11 m lange geleaktige bånd. Disse flyter opp til overflaten, og er bare funnet over større havdyp. Larvene bunnslår når de er rundt 6 cm lange. Breiflabben har en sofistikert måte skaffe seg føde på. I første ryggfinne er første finnestråle lang og bevegelig, med en kjøttfull spiss. Denne senkes ned foran munnen og lokker til seg nysgjerrige fisker. Kommer fisken nærme nok åpner breiflabben gapet slik at det skapes et sug og fisken er fanget. I hvor stor grad breiflabben selv bykser fram avhenger av byttets størrelse. Det er også kjent at stor breiflabb tar dykkender.

På grunn av sitt ikke akkurat vakre utseende ble breiflabb lenge regnet som en ufisk. Det fortelles at fiskere i det forrige århundre fryktet denne fisken så mye at de aldri tok den ombord i båten. Fisken var synonym med ulykke, og mang en fisker skyndte seg på land etter å ha stiftet bekjentskap med vederstyggeligheten. Kjøttet er hvitt, fast og smaker fortreffelig. Breiflabb tas med line eller garn. Blant dykkere er dette en populær matfisk som stikkes med kniv eller slynge.

Fingrene bør holdes unna munnen på denne fiske, tennene er meget skarpe og de vender innover. Var en gang vitne til at en var så uheldig å få fingrene i munnen på en ved et uhell, og deretter prøvde å dra hånden til seg. Det var et blodig syn.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.  Du kan også bli din egen sjef

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Hvordan finne fisken?

Når du skal på fisketur må du ta hensyn til at det ikke er tilfeldig hvor du finner fisken. Fisken finner du der hvor maten er. Hvis du ikke er kjent, er det enkleste kanskje å spørre lokalkjente fiskere. Men med litt erfaring og hjelp fra et godt sjøkart og ekkolodd finner du raskt de gode plassene selv.

Mange havfiskere drar kanskje en time eller mer for å komme til gode fiskeplasser, når det ofte er et rimelig godt fiske kloss opptil land. Her er bunnforholdene varierte, og mangfoldet stort. Fisken er vanligvis av et noe mindre kaliber inne ved land, men det er ofte mange av dem. Torsk, sei, lyr, hvitting, sypike, knurr, berggylte og ulike flatfisker er bare noen av artene du kan fange kun få meter fra land.

Om kvelden er det som nevnt ofte et godt fiske nær land, og da kan det også hende du treffer på storfisk. En av mine favorittmetoder er dorging så nært opptil land jeg tør å gå. Midt på sommeren blir det ofte for varmt inne ved land, og man må oppsøke fisken på dypere vann.



Grunner og fjelltopper som stikker opp over en ellers konturløs havbunn er ofte sikre plasser. Disse finner du som regel avmerket på sjøkart. De varierte bunnforholdene på og like i nærheten av grunner og topper er grobunn for ulike organismer som igjen lokker til seg fisk av forskjellige slag.

Grunnene behøver ikke nødvendigvis være så store. Ofte kan noen få steiner på en slett mudder- eller sandbunn konsentrere store mengder fisk. Slike små ”grunner” kan være vanskelige å finne. Den beste metoden er å fiske fra drivende båt, så vil du før eller senere finne slike små lommer med fisk.



Vrak er grobunn for mange marine organismer som, i likhet med grunner, lokker til seg store mengder småfisk. Disse igjen lokker til seg rovfisk av alle slag. Ikke uten grunn har de mange vrakene fra 1. og 2. verdenskrig i den Engelske Kanal blitt populære fiskeplasser. Havål, stor torsk, lange, lyr, havabbor, piggvar og slettvar frekventerer ofte vrak. Vrakfiske er ikke spesielt utbredt i Norge ennå, men vi har en hel del av dem som det sikkert vil lønne seg å utforske.



Smale sund og dyprenner forsterker ofte tidevannseffekten noe som fører til at byttefisk og andre fødeorganismer konsentreres her. Dype sund med mudder eller leirbunn er ofte et eldorado for lange, hyse, stor hvitting og vassild (Drøbaksundet!), og pelagiske jegere som sei, lyr og pigghå.

Grunne sund er ofte hjemsted for hvitting, hyse, knurr og ulike flatfisker (særlig sandflyndre).



Bratte skrenter inne ved land eller på grunner lenger til havs er klassiske fiskeplasser for stor lange, brosme, kveite og ulike skater. Fisken står ofte i overgangen mellom skrenten og bunnen som kan bestå av mudder eller sand. I Langesundsbukta fiskes det ofte på slike plasser. Grunnen til at det er slikt godt fiske ved Langesund er at Norskerenna slutter her, og går nærmere land enn noe annet sted langs kysten. Man må imidlertid være godt kjent, og som regel ankre opp for i det hele tatt å få noe. Presisjonsoppankring på flere 100 meters dyp er ikke for hvem som helst!

Ha en fin fisketur!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

DesktopLightning - Click Here For Free Traffic

Uer – en nydelig delikatesse

Tenkte at jeg ville skrive litt om en av de aller mest velsmakende fiskene vi har, den er nydelig både fersk, saltet for ikke å snakke om filetert og stekt. Ueren har tradisjonelt delt skjebne med fisker som steinbit, breiflabb og makrell og blitt sett på som ufisk og ikke matfisk. Det er ikke lenge siden engelske trålere kastet all uer som de fanget ut igjen i Barentshavet, bare fordi de ikke regnet den som matfisk.

Uer er en nydelig dypvannsfisk med en karakteristisk vakker rød farge. Derfor kalles den da også rødfisk. Fiskekjøttet derimot er hvitt, delikat og smakfullt.

Fisken/fisket

Det finnes tre arter av uer i norske farvann. De som finnes i handelen er vanlig uer (Sebastes marinus) og snabeluer (Sebastus mentella), mens lusuer (Sebastes vivipanus) er for liten (maks 32 cm) til å bli omsatt. Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100 – 500 m dyp, men den er også fanget ned på 900 m dyp. I Norskehavet lever ueren i frie vannmasser (pelagisk). De tre artene har en ulik utbredelse, men overlapper hverandre. Vanlig uer vandrer om sommeren. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor parringen foregår i august – oktober. Om vinteren begynner den å vandre sørover mot gyteområdene, som ligger utenfor Vesterålen. De største uerfangstene tas med garn og trål i Nord- Norge. Bifangst av uer tas hele året over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Strenge reguleringer er nødvendig for å bygge opp igjen sårbare bestander.

Ueren fanges hele året med trål, snurrevad, garn. Den kan bli opptil 1 meter og kan ha en vekt på rundt 15 kg.

En utmerket matfisk

Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. Det er en fet fisk som holder seg lenge fersk. Den er også velsmakende skarpsaltet. Dette er en av de tradisjonelle måtene å anvende fisken på, og det blir alltid kamp om hodene blant de som skjønner seg på delikatessen. Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilét er også en delikatesse på grillen.

Mange er redd for å bruke uer og tror den er vanskeligere å rense fordi den har så mange skjell og skarpe ben. Fersk uer selges derimot ofte som filet uten skinn og bein. Spør etter det i butikken din, og du vil sikkert få det. Lettsaltet uer selges hel og som filet med skinnet på. Har fisken skinn må det skrapes fritt for skjell før fisken kokes eller stekes, de skarpe finnene kan klippes bort. Uer hører til de fete fiskene og gir et godt tilskudd av vitamin A og D og omega-3-fettsyrer.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske om vinteren

Det er mange av oss som ikke klarer å vente til sommeren før vi starter fiskesesongen. For de som synes dette vil jeg anbefale å fiske etter sjøørret. Det høres kanskje litt rart ut å begyne å fiske etter sjøørret om vinteren, men til tross for det har sjøørretfisket om vinteren blitt mer og mer vanlig blant ivrige fiskere.

Det er mange måter å fiske etter sjøørreten om vinteren/tidlig vår. Har du båt er dette en stor fordel fordi du kan komme deg til gode plasser som du ikke hadde vært i nærheten av å nå fra land. Sjøørretfiske fra båt om sommeren er i veldig stor grad forbundet med dorging, og dorging fungerer like godt ellers på året også. Det eneste du trenger å tenke litt på er at når vannet er kaldt vil sjøørreten, og de fleste andre fiskene, holde et noe lavere tempo. Dette bør man ta hensyn til og senke farten i forhold til om sommeren.

For et noenlunde effektivt fiske etter sjøørreten er det viktig å faktisk ha litt peiling på hvor den kan befinne seg. Det kaldeste vannet i havet vil ligge øverst i vannmassene om vinteren. Sjøørreten er ikke spesielt glad i veldig kaldt vann, og vandrer derfor ut til dypere og mindre tilgjengelige områder for oss fiskere når temperaturen faller.

Under sjøørretfiske er det viktig å være klar over hvorfor vi kan forvente å finne sjøørreten akkurat der den er. Sjøørreten er som de fleste andre arter på stadig jakt etter mat. Er det god tilgang på mat, vil det som regel være sjøørreter tilstede. I brakkvannsområder vil du sjelden bli skuffet! Vann som kanskje har litt ekstra varme og omgivelser som gir litt ly liker også sjøørreten godt. Uansett så er det viktig å huske på at sjøørreten, i motsetning til laksen, ikke vandrer over store områder. Den holder seg som regel innenfor samme fjordsystem som elva den skal gyte i er. Det er altså liten vits i å fiske etter sjøørret hvis det ikke er en sjøørretelv i nærheten.

Klassisk gode plasser for sjøørretfiske er viker, bukter og grunne områder i fjordene. Beveg deg til neste plass som ser brukbar ut hvis det ikke er tegn til liv der du er.

Husk bare å kle deg godt hvis du ikke vil ha en veldig ubehagelig opplevelse.

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Ørretfiske med mark og stang

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Snart kan norske forskere klone torsk.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Snart kan norske forskere klone torsk.

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Rømt ”torsk” i Trondheimsfjorden

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Rømt ”torsk” i Trondheimsfjorden

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske fra båt

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Utfordringer ved å fiske i elv…

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fritid, fiske og fiskeutstyr: Fiske etter gjedde

Fiske etter gjedde

Når man dorger med wobler etter gjedde bruker man gjerne en wobler på 12-14cm. Bruk gjerne stangholdere til stengene. For dere som ikke har downrigger er det ingen ting å fortvile, kan man fint få gjedder opp til 10 kg.

Først og fremst, bytt krokene på wobblerene dine. De som oftest følger med på wobbleren er for store, og store kroker er vanskeligere å kroke fisken med. Et must er selvfølgelig en båt og gjerne motor, men årer fungerer vel så bra, man får jo mosjon gratis. Og husk for all del fortom, det er greit at det går fint å kjøre fisken uten fortom og lande den, men skulle monsteret bite på er det dumt å miste den pga. at den sliter snøret.

Om sommeren er det greit å fiske langs sivkanter, inne i bukter og på utsiden av vegetasjon i vannet. Gjedda står gjerne og lurker inne i "skjulestedet" og venter på at et bytte skal svømme forbi. På dager som dette, kan man fin få 10 - 12 gjedder hver, og alt i forskjellige størrelser, fra en halv kilo til ti. Mange tror at de virkelig store gjeddene står ute på dypere vann, men det gjør de ikke alltid. Storgjeddene er glade i å komme inn på grunner for å sole seg og dvaske seg i det varme vannet. Man må imidlertid bemerke seg at gjedde kan være ekstremt vanskelig å ta når det er varmt i vannet, og at den kan stå og trykke på dypet. Det kan på noen dager resultere i ikke en eneste fisk, og det er fordi gjedda er vanskelig å lokke ut av gjemmestedene sine. Når solen begynner å gå ned er de lette å ta på vei ut mot dypere vann.

Når det er på det varmeste på sommeren må man prøve å komme seg litt lengre ut, for når jeg mener nærme land snakker jeg om en meter til fire. Fisk langs land på ca 10 - 20 meter utenfor bredden, og ha litt høyere hastighet da. Er det mye steiner på bunnen der du fisker ta hensyn til det da du kjører fisken, slik at den ikke sliter sena i steinene. På sommeren er fisket best om dagen og utover kvelden.

På våren, ved gytingen og på høsten er det kjekt med downrigger for å nå ned til fisken da den gjerne står litt dypere. Min favorittfarge på disse årstidene er papegøye farger, de fisker meget godt. Ved bruk av downrigger øker sjansen for å få den store betraktelig, siden man ved hjelp av den og ekkoloddet kan fiske wobleren langs bunnen og dermed treffe den litt slappe fisken i det kalde vannet slik at den ikke trenger den største anstrengelsen for å snappe til seg en matbit. For de som ikke har ekkolodd og downrigger, kan det lønne seg å sette på et søkke en meter eller to foran wobleren. Da fisker man wobleren slik at søkket slår i bunnen, mens wobleren går ca en meter over. Det er viktig at man bruker flytende wobler til dette fisket.

Lykke til med gjeddefisket!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Utfordringer ved å fiske i elv…

Det er vanskeligere og mer krevende å fiske med spinner og sluk i bekker og elver enn i sjø og vann. Årsaken er det ikke er til å unngå at rennende vann alltid vil innvirke på svømmebevegelsene til agnet.

Det er tre grunnprinsipper for å fiske i rennende vann: Kast mot strømmen, kast med strømmen og kast på tvers av strømmen. Med sluker er det best å kaste rett over det rennende vannet eller kanskje en tanke mot strømmen. Man bør la agnet synke noe, samtidig som det føres et stykke med strømmen, før innsveivingen begynner.

Når sluken begynner å vende seg mot strømmen, bør hastigheten settes ned, ellers kan sluken begynne å rotere. Jo mer sluken vender seg mot strømmen, desto langsommere må det sveives. Avhengig av strømmens styrke kan man faktisk til og med stoppe helt opp med å sveive inn.

På steder med svak strøm eller helt rolig vann kan man la sluken synke noe og fortsette innsveivingen etter en stund. Fosshoder er steder der fisken gjerne står og hviler og spiser. Små fosshoder finnes også der vannet begynner å ta større fart over grunner som kommer etter rolige og dype lommer i elva. Her er det vanskelig å fiske uten å kaste med strømmen.

Stå ovenfor fosshodet, kast tvers over elva og forsøk å treffe starten på fosshodet. Når agnet treffer vannflaten, bør man sveive inn et par omganger og la strømmen gjøre resten til agnet er blitt ført til samme side som der du står. Deretter sveives det inn, -rolig og langsomt. Sterk strøm og dype kulper krever en helt spesiell teknikk.

Man bør kaste mot strømmen og la agnet synke fritt, samtidig som man sveiver inn så langsomt at snøret knapt er stramt. Når agnet er blitt ført med strømmen dit hvor du står, bør det allerede ligge temmelig dypt og nær bunnen. Nå gjelder det at du sveiver inn og lar strømmen få tak i agnet slik at du får igjen kontrollen.

Kom deg ut av stolen og lykke til med fiskinga!

---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Fiske fra båt

Fiskeplassene man velger når man skal fiske fra båt avhenger i stor grad av værforhold og båttype.

Dorging fra båt foregår ofte på grunt vann der fisken enklere ser utstyret som presenteres. Mange bruker forskjellige typer harpe med søkke, gummimark, blanke rykk eller hekler som henger etter båten i laveste fart. Mange velger også å ro når de dorger.

På pilk, harper og hekler uten agn er det mest normalt å fange torsk, sei, lyr, uer, noe kveite og steinbit når man ligger i ro med båten. Bruker du agn på kroken i tillegg, vil antall fiskeslag øke. Til flyndrefiskene er det nesten alltid best å bruke agn sammen med perler og spinnerskjeer.

Om du skal du fiske etter de største fiskene av artene torsk, kveite, lange, brosme og steinbit må du på sommeren ofte ned på 70 meter dyp og kanskje helt ned til 400 meter.
Det kan lønne seg å oppsøke en dypskrent, en "fiskegrop", en markant grunne eller strømkant. Forandringer i bunnforholdene vil ofte gir mer mat, og bedre beskyttelse for fisken. Spesielt lange og steinbit er glade i små grotter og sprekker å gjemme seg i.

Fisker du på dyp over 150 - 200 meter vil du nesten alltid ha best resultat dersom du bruker agn og selvlysende slanger, kuler eller lightsticks. Skal du pilke eller bruke rene gummimark, bør du sette på litt agn. Det er svært lite fiskene ser på dette dypet så lukt og bevegelse øker huggprosenten drastisk.

Fiske i noe grunnere områder eller på store undervannsplatåer er alltid spennende. En markant grunne midt i et sund eller midt ute i havet, vil danne strømmer som gjør at mat presses over grunnen og faller ned i gapet på fisken i bakkant. Legg båten foran grunna, slipp ned og driv over grunna med strømmen. Når du passerer høyeste punkt og det begynner å gå nedover vil det normalt skje noe. Samme regel gjelder for store odder og andre ujevnheter.

Til enkelt båtfiske trenger du en stang på 5 og en halv til 7 og en halv fot, klassifisert fra 12 - 30lb (pund). Med en slik stang kan du bruke pilker fra 250 til 400 gram. Snellen bør ikke ha snørefører, og må romme minst 300 meter snøre. Bruk multifilament fra 0,20 til 0,30 mm tykkelse. Vanlig monofilament bør ikke benyttes da dette gir for mye avdrift og for dårlig kroking på dypt vann.

Har du tenkt til å holde deg på 200 meter eller dypere vann, vil du komme til å få bruk for kraftigere stang og snelle. Velg en stang som er klassifisert fra 30 - 80lb og en snelle som rommer minst 700 meter av det snøret du velger å legge på. Snellen bør ikke ha snørefører. Skal du fiske mye, bør du investere i en 2-speed modell som kan gires ned når du får fisk (eks Shimano TLD II). Bruk multifilament i tykkelsene fra 0,20 til 0,50 mm avhengig av bunnforhold, fiskestørrelse og avdrift i vannet.

Pilker eller Shadjigger på 150 til 600 gram er det mest normale. Skill pilkene slik: Bevegelige pilker, som Interpilken, lokker fisken ved å gjøre store utslag til sidene. Og stive rette pilker, eks Atompilken, som aldri henger seg opp og som er lettere for fisken å treffe. Shadjiggene fra Storm imiterer fisk horisontalt og sørger for lettere kroking av fisken.

Fiskesnøret som brukes bør være av typen multifilament, for eksempel Rapala Titanium, i tykkelser fra 0,20 til 0,50 mm avhenging av fiskedyp. 0,25 mm er trolig den beste allroundtykkelsen.

Havfiskeslep kan du få kjøpt i mange farger og fasonger. Til bunnfiske med agn vil det som regel ikke lønne seg å ha flere enn to opphengere og et søkke.

Havfiskebom er ideelt for arter som kveite, lange, brosme, steinbit og lange. Denne brukes for at agnet ikke skal henge seg opp på vei ned til bunnen. Bommen holder agnet unna hovedlina og styrer agnet med strømmen. Nærmere fisken er det vanskelig å få presentert agnet uten at det surrer seg. For å få agnet så livlig som mulig, brukes lang fortom (0,30 cm til 100 cm) fra hovedsena og ut til agnet.

Lykke til!
---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Havabboren, vår nye sportsfisk!

Ikke bli overrasket om du får en piggete og sølvfarget hissigpropp på kroken i fjorden i sommer. Havabbor er blitt en dominerende fiskesort i Indre Oslofjord de siste årene. Det er sannsynligvis en kombinasjon av at det er blitt mer havabbor og at vi er blitt flinkere til å fiske etter den som gjør dette.

Det er nok varmere vann gjør at nye arter utnytter nye områder og trekker nordover fra varmere strøk.
- Det kan også henge sammen med at det er mindre torsk i Skagerak og norske farvann. Når torsken blir borte, åpner det seg dermed nye områder for havabboren.


HAVABBOR:


Gråblank fisk på opptil en meter. Det er tatt fisk på over fem kilo i Indre Oslofjord.
Hovedutbredelsen er rundt Storbritannia ned til Nord-Afrika.
Første gang registrert i norske farvann i 1829. Har vært fanget regelmessig i indre Oslofjord i minst 15 år.
Er registrert langs norskekysten opp til Trøndelag; spredte enkeltfunn nord til Finnmark. Bestanden har økt betydelig de siste år. Trolig en fast gytebestand i Norge.
Er en god matfisk. Utenfor Norge en vanlig oppdrettsfisk.
Biter i Oslofjorden fra juni - november. Best å ta med wobbler og sluk, men også med flue. Gode fiskeplasser: hele Lysakerfjorden, Bygdøy, utsiden av øyene i Asker og Bærum og utenfor Nesodden.
I perioder kan oppdrettsfisk fra utlandet eller havabbor fra Oslofjorden kjøpes i fiskebutikken.Pris fra 120 - 160 kroner pr. kilo.



Det er ikke det er trist at havabbor fortrenger vår nasjonale stolthet, torsken.
- Tvert imot, dette er jo bare spennende. Når det nå kommer en ny art, må vi lære oss å nyte den. For oss sportsfiskere er havabbor rene drømmefisken. Den er helt rå, er rett og slett en fornøyelse å få på kroken. Den har de beste egenskapene fra laks, sei og makrell.
Det er i flere år jobbet med å registrere og merke havabbor i Indre Oslofjord. I tillegg er 250 fisk fanget, merket og satt ut igjen. Nå håper forskerne å lære mer om denne fremmede fisken.

- Dette er helt fantastisk. Vi vet svært lite om havabboren. Det vi har funnet ut har vi lært de siste tre årene. Når havabboren har etablert seg, kan det bli vanskelig for torsken å komme til. Dette fører til at vi får en endret næringskjede. Det tradisjonelle norske torskefisket kan kanskje bli mindre vanlig. Men havabbor er en knallgod matfisk og en god sportsfisk. Etterlyser nå en egen forvaltning av denne nye havabboren i norsk farvann.
- Norske myndigheter har jo selvfølgelig ikke fått med seg at dette er blitt en norsk fisk, og for en fisk å få på kroken.




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Sjef Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Flyndrefiske ingen kunst..

Flyndrefiske er noe av det artigste fisket jeg kan tenke meg. Flyndre kan du fiske året rundt, og du må sjelden reise langt for å finne den. I tillegg til at flyndre er god matfisk og ofte fines i stort antall, så har man en fin mulighet til litt skikkelig sportsfiske!

Det viktigste av alt er kanskje hvor man finner flyndre. Egentlig er det vel lettere å si hvor man IKKE finner flyndre. Flyndre holder til på bunn med mye tang og tare, og på bunn med mye stein. Finnes det derimot flekker med sand eller grus innimellom dette, kan du ha funnet et utmerket sted å se etter flyndra.
Vær på utkikk etter steder med en vanndybde fra 1 til 15 meter, med sand og/eller grusbunn. Bunnen kan gjerne være litt variert, og ser man blåskjell er det et godt tegn! Store flyndrer liker seg visstnok godt i områder med mye strøm, men det har jeg ikke fått testet ut enda.

Når du har funnet frem til et egnet sted å fiske, melder neste spørsmål seg: hva slags utstyr skal du bruke? Heldigvis trenger du ikke investere mye for å fiske flyndre, ditt vanlige haspelutstyr fungerer godt. Man kan fiske med nærmest alle vektklasser, så ta gjerne med deg 2-3stenger. Fisk helt i fjæra med lett-haspelen, kast 30-40meter ut med det tyngste og bruk noe midt imellom ellers. Generelt kan en si at stenger som tåler opp til 25-35gram, med snelle ca klasse 3 (ofte betegnelsen 3000) ladet med 0.25-0.35 sene er bra all-round utstyr. Ellers er det jo avhengig av hvor man fisker. Litt dybde kombinert med strøm eller uryddig bunn, krever kraftigere utstyr. Fisker man fra langgrunne badestrender kan surf-casting utstyr nærmest være en betingelse. Det viktigste er at man fisker med utstyr tilpasset fisket.

Neste spørsmål er både det letteste og det vanskeligste: hva tar flyndra? Enkelt sagt, tar flyndra det meste, samtidig som det kan være en utfordring å få de litt større eksemplarene. Du kan godt bruke reke som agn, men makrell og skjell er også bra. Igjen er dette litt avhengig av sted. Bruker man tungt utstyr og fisker langt ute, er makrell bedre, ettersom det sitter bedre på kroken ved den påkjenningen lange kast medfører. På grunt vann kan det være svært effektivt å "kikkmeite" flyndre. Har man en slik plass, hvor man altså ser bunnen, kan det lønne seg å fore med reke med en gang man kommer til plassen. Ofte vil man da kunne "plukke" fisken rett utenfor land!

Du kan få sandflyndre, skrubbe, rødspette, lomre og piggvar . Alle er gode matfisker, og mulighetene for fast fisk er gode. Så det er ingen grunn til å nøle, vinteren er god tid for flyndrefiske, ut av stolen og fisk!




---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.

 

Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.

Nyt roen ved innlandsfiske!

Er du ukjent med innlandsfiske? Ikke bli skremt av det, her er det bare å hoppe i det. Det er lite som skal til før du er i gang. Fiskekortet bør du naturligvis kjøpe, det er å få kjøpt på mange lokale utsalgssteder dersom du ikke finner aktuelle tilbud på nettet. Alt du egentlig har bruk for er en bambusstang, fem meter snøre, mark og en markkrok.

En liten teleskopstang med snelle er jo grei å bringe med, den tar liten plass i sekken. Fersk mark har du jo bruk for, denne graver du selv, men den er også å få kjøpt for den som foretrekker å gjøre det enkelt.

De fleste foretrekker å bruke dupp, er jo moro å kunne se at fisken napper, og dupp er jo en flott ting hvis man er ute etter abbor. Men ørreten er ikke så grei å få når du benytter dupp fordi den er meget var og vil slippe marken så fort den kjenner at noe drar den etter kjeften.

Da er det bedre og la marken synke helt til bunnen. En fin metode er å tre et blylodd med hull i inn på snøret og feste en svivel i enden. I svivelen igjen fester du ca 1 meter snøre til å henge på en krok med mark på. Kast langt ut fra land og la det synke hekt til bunns, la snøret gå fritt og ikke slå ned bøylen på snella før snøret er i bunn.

Fiker du med sluk er det også lurt å la sluken synke helt til bunns, her må jeg komme med en advarsel; gjør ikke dette uten å ha med reserve sluker for det er stor fare for å bli sittende fast. Hent inn sluken med 2 – 3 runder på sveiva, stopp litt opp før du gjentar det hele.

Der hvor elver renner inn eller ut av vannet er det erfaringsmessig gode fiskeplasser. Det er også et forsøk verd på odder og tanger.

Når fiskingen har gitt resultater og du har fått noe fisk å oppbevare, er det IKKE å anbefale å putte fisken i plastposer eller lignende. Det tar ikke mange sekundene å spikke en trehank, hvis du da ikke har medbrakt kurv eller fiskeveske.

Ingenting er vel som å nettopp ha inntatt et måltid bestående av grillet selvfanget fisk, ute i det fri mens du sitter og venter på at kaffen skal trekke.
Lykke til!


---------------------------------------------------------------------------

Ønsker du mer tid til fiske og mindre jobbing? Det ønsket jeg også og gjorde noe med det slik at nå er jeg min egen sjef.


Se her på     Bli Herre Over Din Egen Tid    for mer informasjon om nettopp dette.